• Home
  • /Artikler
  • /Skattelovens særbestemmelser om rentefradrag ved kredittkjøp

Skattelovens særbestemmelser om rentefradrag ved kredittkjøp

I det du mottar skattemeldingen vil innbetalte gjeldsrenter allerede stå ferdig utfylt i post 3.3.1. Mange nordmenn velger likevel å korrigere posten manuelt i den tro at de har rett på et større rentefradrag enn det som står oppført.

Det kan i ettertid føre til store problemer for den individuelle skattyter hvis myndighetene velger å kontrollere tallene.

For inntektsåret 2017 er standard fradrag for gjeldsrenter satt til 24 prosent, basert på beskatningen av alminnelig inntekt. Det tilsvarer en reduksjon på 1 prosentpoeng sammenlignet med fjoråret. Siden Solberg regjeringen kom til makten i 2013 har skatten på alminnelig inntekt (samt rentefradraget) blitt trinnvis nedjustert fra 28 til 24 prosent.

Du kan ikke trekke fra gjeldsrenter som overstiger 17 prosent

Årsaken er en særbestemmelse i skatteloven som de færreste kjenner til, ofte kalt “maksimumsgrensen”.  Jmf. skatteloven § 60-40-4 har du nemlig ikke lov til å trekke fra mer enn 17 prosent av innbetalte gjeldsrenter, såfremt gjeldsrentene stammer fra handel på kreditt.

Kilde: Lovdata.no

Med begrepet “handel på kreditt” snakker vi om slike finansieringsformer som forbrukslån og produktfinansiering. Disse lånene kjennetegnes ved at du ikke må stille sikkerhet i egen eiendom. Det står i kontrast til boliglån og andre typer gjeld hvor låntaker stiller det som kalles “pant” i egne eiendeler.

Kredittkort er derimot unntatt fra loven, noe vi kommer tilbake til senere.

Du kan tape mye penger

For å illustrere hvilket utslag denne regelen gir på skattemeldingen, har vi satt opp et forenklet regnestykke.

Varefinansiering ved kjøp av ny vaskemaskin.
Prislapp og nedbetalingstid: 14 000 kroner / 12 måneders nedbetaling.
Eff. årlig rente: 28 prosent (inkluderer alle gebyrer og kostnader, inklusive nominelle renter).
Totale rentekostnader: (14 000 x 0,28) = 3 920 kroner

Fradrag med ordinær sats: (3 920 kroner x 0,24) / 0,24  = 940,80 kroner
Fradrag med redusert sats: (3 920 x 0,17) = 666,40 kroner

Differanse: -274,40 kroner
Her taper låntakeren altså 274,40 kroner kun fordi det er snakk om et lån uten sikkerhet. Regnestykket illustrerer derfor viktigheten av å sjekke reglene nøye før skattemeldingen fylles ut. Det er også en advarsel til alle de som handler på kreditt om at de må unngå lån med høye renter.

Kredittkort er unntatt fra loven

Et unntak fra bestemmelsen om maksimumsgrenser finner vi i § 6-40-1. Her heter det seg at:

”Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 gjelder ikke ved kontokjøp….”

I denne sammenheng betyr “kontokjøp” låneavtaler hvor kreditten fornyes automatisk, bl.a. ved bruk av kredittkort. Til forskjell fra andre finansieringsformer vil ikke kredittlinjen annulleres når lånet innbetales. Derimot kan kontoholderen (altså korteier) fortsette å benytte kreditten.

Her ser du et utdrag av lovteksten:

Kilde: Lovdata.no