Dette er fellene alle med kredittkort må passe seg for

Et kredittkort er et kraftfullt økonomisk verktøy. Bruker du det på en klok og fornuftig måte, vil det både gi deg gleder og spare deg for mange penger.

Men det er også mange feller å gå i. Under har vi listet opp noen av de vanligste fallgruvene kredittkorteiere kan ramle oppi. Og hva du kan gjøre for å unngå dem.

Du velger feil kredittkort

Hver sin lyst, heter det. Og man kan nesten si hver sitt kredittkort også. For det finnes flere hundre å velge mellom. Hvert kort er nokså særegent. Både når det gjelder fordeler og ulemper.

Noen kort er veldig gode for alle som liker å reise. Disse har, for eksempel, gratis forsikringer slik som reiseforsikring og avbestillingsforsikring.

Noen kredittkort er gode shoppingkort. De inkluderer så mange rabatter og handlefordeler at du kan spare mange penger med dem.

Så finnes det kort som er god på ett område. Og ikke særlig mange andre. Slik som såkalte «bensinkort». Du kan spare mange penger på drivstoff. Men det er også den eneste fordelen.

Velger du feil, kan du ende opp med et kredittkort som ikke gir deg noen av fordelene du trenger. I tillegg kan kortet være dyrere i bruk enn andre.

Det lønner seg alltid å bruke god tid når du skal finne ut hvilket kort du bør bestille. Du kan jo starte med å tenke over hva du bruker mye penger på.

Se på forbruket ditt. Hvor tar pengene veien hen? Prøv å finne et kredittkort som matcher forbruksmønsteret.

For å si det slik: Det er ikke særlig vits i å søke om et kort som bare gir deg drivstoffordeler, når du kjører elbil …

Du utsetter betalingen

Det er smart å betale alt utestående på kredittkortet så raskt som mulig.

Har du sett «Luksusfellen»? Kredittkortmotstandernes utømmelige kilde av eksempler på hvor galt det kan gå når man ikke bruker kortet på en fornuftig måte.

Grovt sett kan man dele kredittkortbruk i to:

  1. Fornuftig bruk.
  2. Ufornuftig bruk.

Ufornuftig bruk innebærer at du utsetter å nedbetale det utestående beløpet på kortet. I verste fall betaler du bare minimumsbeløpet.

Når du gjør dette, går du glipp av rentefriheten. Og det bygger seg opp kredittkortgjeld. Med svært høye renter. Før du vet ordet av det, betaler du mange hundre kroner i måneden, bare i renter. For ikke å si flere tusen.

Gjelder dette deg, bør du vite at myndighetene har pålagt kortselskapene å gjøre om kredittkortgjeld til et nedbetalingslån hvis kunden bare betaler minimumsbeløpet over en lengre periode.

Den gode nyheten er at det er forholdsvis enkelt å være en fornuftig kredittkortbruker. Litt selvdisiplin er alt som skal til. Samt oversikt over egen økonomi.

Her er to enkle, men svært effektive regler du bør gjøre til vaner så snart du mottar kredittkortet i posten.

  1. Ikke bruk mer av kredittkortet enn hva du har råd til å betale når den neste kredittkortregningen kommer.
  2. Betal tilbake alt du skylder ved første forfall.

Verre er det ikke.

På det meste, gir kredittkortselskapene deg 45 til 50 rentefrie dager. Og de sender deg en regning med 30 dagers mellomrom. Betaler du alt du skylder hver gang en ny regning dukker opp, slipper du alltid unna rentene.

Du mister kontrollen

Media er ivrige etter å fortelle hvor galt det kan gå for mennesker med kredittkort mellom hendene. Skrekkhistoriene får mange til å tro at å skaffe seg et kredittkort er ensbetydende med evig fortapelse og et liv som gjeldsslave.

Og jo, det kan gå over styr. For det er jo så lett å trekke kortet. En restaurantregning her, en verkstedregning der. Snart har det ballet så mye på seg at det gjør fysisk vondt å åpne kredittkortregningen.

Hvorfor blir det slik?

Jo, i de fleste tilfellene skyldes det at man ikke har kontroll. Man belaster kortet i hytt og vær, uten å ta særlig notis. Så kvekker man til når kortfakturaen avslører hvor mange penger man faktisk har brukt.

Problemet har heldigvis en enkel løsning. Du må skaffe deg oversikt. Og takket være teknologien er dette veldig lett:

  1. De fleste kredittkortselskap har egne nettsider for kundene sine. Her finnes oppdatert informasjon om hvor man har brukt kortet. Og for hvor mye.
  2. Mange tilbyr også varsling i en app eller SMS når kortet brukes. Her kan man også se hva saldoen er.

For å få stålkontroll, må du sette opp et budsjett. Budsjettet skal vise deg hvor mye av kortet du kan bruke hver måned. Når du parer budsjettet med de to punktene over, har du alt du trenger for å holde kredittkortforbruket ditt i tømmene.

Du pådrar deg unødvendige kostnader

Å ta ut penger i minibank med et kredittkort fører ofte til ekstra kostnader.

Visste du at det kan koste nesten 100 kroner å ta ut en tusenlapp med kredittkort i minibank? Det er på tide at vi snakker om unødvendige kostnader ved kredittkortbruk. Og hva du skal gjøre for å unngå dem.

Det er stort sett gratis å bruke kredittkort. Du slipper gebyrer uansett hva du handler. Det spiller heller ingen rolle hvor du handler.

Men det er to ting du bør unngå:

  • Kontantuttak i minibanker.
  • Å velge norske kroner som valuta når du skal betale for deg i utlandet.

La oss snakke om minibanker først. Kredittkortselskapene er ikke spesielt glad i minibanker. For her tjener de ikke penger.

Derfor har mange av selskapene slengt på et gebyr på kontantuttak. Gebyret kan være på alt fra 1 % av uttaksbeløpet til 40 kroner + 4 prosent av beløpet du tar ut.

Du skal også vite at rentefriheten kortene tilbyr, ikke gjelder uttak i minibank. Her begynner høye kredittkortrenter å gjelde så snart pengene åpenbarer seg i kontantluken.

Vi må skyndte oss å legge til at det finnes kredittkortselskap som har droppet uttaksgebyrene. Gebyrfri Visa fra Santander er, som navnet tilsier, et kort strippet for gebyrer.

Du velger norsk valuta i utlandet

Så var det dette med å gjøre opp for seg på turer i utlandet. For eksempel på en restaurant.

Der sitter du, god og mett. Du vifter på kelneren, viser frem kredittkortet og ber om å få regningen. Du er fornøyd med både mat og service og gir en merkbart god driks. Kelneren taster inn beløpet. Så spør han: «Do you want to pay in Norwegian kroner?»

Wow, tenker du. At de tar norske penger her, da gitt! Så med en dårlig skjult stolthet takker du ja til å betale i din egen valuta.

Det skulle du ikke ha gjort! All nasjonalfølelse til side. Du skulle ha valgt å betale i lokal valuta. Årsaken har fått betegnelsen valutapåslag. Uten å gå for teknisk til verks – Du har to valutapåslag å velge mellom:

  1. Selgerens valutapåslag – Brukes hvis du betaler i norske kroner.
  2. Kredittkortselskapets valutapåslag – Når du betaler i lokal valuta.

Problemet med selgerens valutapåslag er at det kan være så høyt som 6 til 7 prosent. Kortselskapene holder seg like rundt 2 %.

Spiser du for 2.000 kroner, og betaler i norske kroner, kan du ende opp med å betale 100 kroner mer enn det du trenger. Så velg lokal valuta. Alltid.

Les mer om hvordan bruke kortet smart i ferien

Du beskytter ikke kortet

Du bør passe godt på kredittkortet for å unngå at det havner på gale hender.

Norske kredittkortbrukere er godt beskyttet. Takket være finansavtaleloven og begrepet Chargeback.

Det flotte med begrepet er at det pålegger kredittkortselskapet å erstatte tapet hvis noen stjeler kortet ditt. Eller hvis du får en vare som er mye dårligere enn annonsert.

Loven beskytter deg også hvis selgeren går konkurs. La oss si at du kjøper og betaler en vare på nettet. Men før selgeren får sendt varen, går virksomheten konkurs. Da sier finansavtaleloven at kortselskapet må erstatte pengene du har brukt.

Det samme gjelder hvis du blir svindlet.

Men det er en grense for alt. Du må, for eksempel, hoste opp håndfaste bevis på at en handel har gått i vasken. Og du må kunne bevise din egen uskyld oppi det hele.

Har du vært uforsiktig med kortet, for eksempel danset på bordet på en pub mens du viftet med det, vil du trolig ikke få erstattet pengene hvis noen klarte å knabbe det og tømme det for penger.

Ta derfor godt vare på kredittkortet. Ikke la det være lett tilgjengelig for gud og hvermann. Og husk å skjule inntastingen av pinkoden.

Meny