Gebyrer og kostnader på kredittkort

Mange kredittkort krever høye gebyrer, enda det finnes unntak. I denne artikkelen får du en oversikt over alle gebyrer inkludert tips om hvordan kortbruken blir gratis.

Oversikt over alle gebyrer og kostnader med kredittkort

Her har vi listet opp de ulike gebyrene som følger med bruken av et kredittkort.

#1. Årsavgift

De aller fleste kredittkortene i Norge er uten årsavgift. Unntakene er to av kortene fra SAS, der årsavgiften er henholdsvis 1 000 og 4 000 kroner, samt noen av kortene som tilbys av mindre sparebanker.

#2. Etableringsgebyr

Etableringsgebyr er ikke vanlig på kredittkort. Dette gebyret er vanlig på de fleste typer lån, men en unødvendig sjeldenhet når det gjelder kredittkort.

#3. Fakturagebyr

Du kan unngå så godt som alle gebyrer så lenge du bruker kortet smart.

Mange kredittkortselskap krever et fakturagebyr på mellom 40 og 50 kroner. Dette gjelder som regel bare for de som velger å motta papirfaktura. Velger du i stedet å motta e-faktura, slipper du vanligvis å betale gebyret. Vi anbefaler deg derfor å endre fakturahåndteringen til e-faktura så snart du mottar et nytt kredittkort.

#4. Varekjøpsgebyr

De fleste kredittkort er uten gebyr for kjøp av varer og tjenester, også når du betaler i utlandet. Det er imidlertid noen unntak når det gjelder sparebankene inkludert Sparebanken Møre (3 kr per varekjøp), Helgeland Sparebank (2,5 kr) og Sparebanken Øst (2,5 kr).

Merk deg at i utlandet kan det likevel komme et påslag i butikken du handler i, eller på andre salgssteder, alt ettersom hvilken bank de er tilknyttet. Spør om dette før du betaler.

#5. Uttaksgebyr

Mange banker krever et gebyr dersom du bruker kredittkortet til å ta ut kontanter.

Noen skiller mellom uttak i Norge og utland, mens andre krever samme gebyret uansett hvor uttaket finner sted.

Summen er som regel rundt 40 kroner per uttak. I noen tilfeller kreves det i stedet fra 1% til 4% av summen du tar ut. Kort som markedsføres som gebyrfrie har naturligvis ikke dette gebyret.

#6. Valutapåslag

Valutapåslag er vanlig både for bankkort og kredittkort, men prosenten selskapene og bankene tar kan variere veldig.

Valutapåslag er en kostnad du sjelden slipper unna. Dette gjelder når du kjøper noe i utlandet, eller tar ut penger i utlandet.

Påslaget er ment for å sikre at kredittyteren ikke taper penger dersom vekslingskursen endrer seg i deres disfavør.

Det vanligste valutapåslaget er 1,75%, men noen kredittkort har høyere avgift enn dette.

#7. Overføringsgebyr

Noen kredittselskap kan ta et lite gebyr dersom du overfører penger fra kortet til din egen bankkonto. Gebyret er imidlertid ikke det du bør bekymre deg mest for.

Overførsler av kontanter betyr nemlig at du må betale renter fra første dag av. Er beløpet høyt, og det blir rentebærende lenge, kan kostnadene bli høye. Det samme gjelder dersom du bruker kortet til å betale regninger med.

De fleste trenger ikke en fordyrende betalingsforsikring.

#8. Betalingsforsikring

Noen kortselskap tilbyr betalingsforsikring. Forsikringen gir vanligvis dekning for gjelden (sletting) ved sykemelding, ufrivillig arbeidsledighet, permitteringer, kritisk sykdom, eller dødsfall. Kostnaden er ofte fra 1% til 2% per måned av utestående saldo. Sett deg grundig inn i betingelsene før du tegner forsikringen.

#9. Gebyr for betalingsutsettelse

Dersom kortselskapet tilbyr betalingsutsettelse som tilsier at du slipper å betale selv minimumsbeløpet på fakturaen et visst antall måneder, så tilkommer det som regel et gebyr for dette. Størrelsen varierer som regel i forhold til lengden på utsettelsen, og er gjerne mellom 200 kroner og 500 kroner. Dette kommer da på toppen av rentene som blir beregnet fortløpende.

#10. Overtrekksgebyr

Kortet ditt har en kredittgrense, og det skal normalt ikke la seg gjøre å overtrekke denne.

Det kan likevel skje, og da er dette et ansvar som pålegges deg som eier og bruker av kortet. Størrelsen på gebyret er som regel rundt 200 kroner, mens noen selskap krever en prosentsats av det overtrukne beløpet.

Ta kontakt med kredittselskapet dersom du vet at du ikke klarer betale regningen i tide.

#11. Purregebyr og manglende betaling

Sen eller manglende betaling av faktura betyr alltid at det tilkommer et purregebyr. Størrelsen er lav dersom det holder med én purring.

Når betalingen uteblir vil kredittselskapet normalt iverksette inkasso og rettslig inndrivelse. Kostnadene for dette er i henhold til gjeldende satser fastsatt av myndighetene.

#12. Mistet kredittkort

Mister du kortet ditt vil noen selskap ta seg betalt for å sende deg et erstatningskort, mens andre gjør dette gratis.

#13. Andre gebyrer

Her er noen eksempler på andre gebyrer som kan tilkomme i særskilte tilfeller. Som regel er det snakk om lave summer, og mange selskap har ikke disse gebyrene.

  • Gebyr for ny PIN-kode.
  • Gebyr for selvvalgt PIN-kode.
  • Gebyr for kopi av faktura.
  • Gebyr for inaktivt kort (kan utløses dersom kortet ikke er i bruk i 12 måneder).
  • Gebyr for nødkontanter.
  • Gebyr for nødkort.
  • Gebyr for uttak av bonuspoeng (gjelder kort med cashback-program – normalt er uttak gratis).

#13. Renter

Rentene på kredittkort er generelt dyre. Med feil kort kan kostnadene bli det dobbelte.

Rentene er det du primært må passe deg for. Er utestående saldo høy, og beløpet du skylder forrenter seg lenge, blir kreditten raskt en dyr affære.

De effektive rentene kan betegnes som ”billige” dersom de kommer ned under 20%, noe som tilhører sjeldenhetene. Det rimeligste alternativet blant kortene vi anbefaler er Santander Red, der de nominelle rentene er 14,89%.

I den andre og dyre enden av skalaen kan de effektive rentene nå opp mot 40%. Skylder du 100 000 kroner i 12 måneder, alt ettersom hvilket kort du eier, blir kostnadene dermed et sted mellom 17 000 kroner og 40 000 kroner per år. Det kan betegnes som fra relativt dyrt til ekstremt dyrt.

Les her dersom du er på jakt etter et kredittkort med lavest mulig rente.

Bruk kortet kostnadsfritt

Smart bruk av kredittkort betyr at du unngår kostnader så langt det lar seg gjøre. I og med at nesten alle kort er gratis å skaffe seg, og gratis å eie (uten årsavgift), er dette ganske enkelt.

Du får nemlig en rentefri periode for alle kjøp av varer og tjenester. Perioden varer potensielt i inntil 45 eller 50 dager, avhengig av forfallsdatoen på fakturaen (15. eller 20. hver måned). Slik gjør du det:

  • Unngå å bruke kortet til å ta ut kontanter.
  • Unngå å bruke kortet til betaling hos Posten, inklusive Post-i-Butikk.
  • Unngå å betale regninger med kortet.
  • Unngå å overføre penger fra kortet til din egen konto.
  • Betal alltid hele den utestående saldoen innen forfall, og unngå dermed alle renter.

Unngå også delbetaling

Vær oppmerksom på at om du betaler kun deler av fakturaens pålydende, det vil si deler av benyttet kreditt, vil det beregnes renter for hele summen. Du går dermed glipp av rentefritaket, selv om du ikke brukte kortet til kontantuttak.

Beløpet som gjenstår etter delbetalingen vil deretter være rentebærende frem til hele summen er oppgjort.

Oppsummering

Det eksisterer en rekke gebyrer og kostnader på kredittkort. Noen av dem er årsavgift, renter, gebyr for kontantuttak, valutapåslag, betaling i andre valutaer og gebyr for purring og inkasso. For å unngå gebyrer;

  • Velg et kredittkort uten årsavgift.
  • Betal hele beløpet du skylder hver måned for å unngå å betale renter.
  • Ta ut kontanter med bankkortet ditt i stedet for kredittkortet ditt.
  • Bruk kortet ditt i Norge for å unngå valutapåslag.
  • Velg et kredittkortselskap som ikke tar gebyr for betaling i andre valutaer.
  • Unngå å overføre saldo fra et annet kredittkort.
  • Betal regningen din i tide for å unngå gebyrer for purring og inkasso.
Meny