Finn beste kredittkort

Du kan bestille kortene på nettet, på nettsidene til de ulike kredittkortselskapene. Ettersom det finnes et stort antall kort og selskap, bør du bruke litt tid på å sette deg inn i hva hvert enkelt kort kan tilby deg som kunde.

Vår sammenligning av de forskjellige kortene vil hjelpe deg et godt stykke på veien.

For å finne ut mer om Cashback, rabatter og forsikringer som du kan få med hvert enkelt kort, må du lese deg opp.

Du kan starte med å bruke vår tabell. Denne sender deg videre til kredittkortselskapenes nettsider hvor du kan lese mer.

Alle over 18 år kan søke om å få et kredittkort (noen kortselskap har en høyere aldersgrense.) Langt fra alle får. Her er et par av de viktigste årsakene til at mange får avslag:

• Man kan ikke vise til at man har en fast inntekt.
• Man har én eller flere betalingsanmerkninger.

Spesielt det siste gjør at mange ikke får det som de vil.

Gjelder dette deg? Har du betalingsanmerkninger? Da bør du kvitte deg med disse før du søker om et kort. Hvis ikke, kan vi nesten garantere at søknaden din blir avvist.

Du kan få et sted mellom 45 og 50 rentefrie dager med kredittkortet ditt. re:memeber har inntil 52 rentefrie dager, som er det meste du kan få.

Rentefriheten betyr, kort fortalt, at du ikke blir belastet med renter på beløpet du har utestående. I denne perioden koster det ingen ting å låne penger fra kortet.

Når perioden er over derimot, viser rentene seg med full kraft.

Viktig: Du får ikke alltid maks antall rentefrie dager når du handler.

Rentefriheten går i en fast syklus. Eller i en sirkel om du vil. Det er hvor du befinner deg i denne sirkelen når du bruker kortet, som avgjør hvor lang rentefrihet du faktisk har.

Dette med rentefrihet kan være komplisert. Og praksisen varierer fra selskap til selskap. Har du spørsmål, kan du kontakte kredittkortselskapet og be om en forklaring.

Fakturaen fra kredittkortselskapene, eller bankene, dukker opp én gang i måneden. Dette gjør at du alltid har mulighet til å betale inn alt du skylder på kortet før rentene begynner å virke.

Ja, i teorien. Det eneste du må forsikre deg om, er at selgeren aksepterer kortet ditt.

• Du har, som regel, et Visa-kredittkort eller et MasterCard-kort.
• Selgerne er for det meste flinke til å informere om at de aksepterer Visa, MasterCard eller også begge.

Ja, det kan du som regel. I Norge har forbrukerne rett til å innfri gjelden sin når som helst. De fleste korttilbyderne har lagt til rette for at du skal kunne gjøre ekstra innbetalinger på kredittkortsaldoen når det passer deg.

Du kan som regel gjøre dette i nettbanken. Eller på kundesidene dine.

De fleste kredittkortselskapene har gjort det mulig å overføre penger fra kortet til en bankkonto som du eier. Du bør allikevel tenke deg om før du benytter deg av muligheten.

I de aller fleste tilfellene vil du bli belastet med et merkbart gebyr når du gjør dette.

Dette varierer. Det meste du kan få når dette skrives, er 150.000 kroner med et vanlig kredittkort. Men om du faktisk får så mye, er en annen sak.

Kortselskapene gjør individuelle vurderinger av hver enkelt kredittkortsøker. Vurderingene avgjør om man a) får et kort, og b) hvor mye man får i kreditt.

Ting som hvor mye gjeld du har og hvor god inntekten din er, betyr mye for hvor høy kreditt du kan få.

BankID er en helelektronisk og statlig godkjent metode for identifisering. Det finnes vanlig BankID. Og BankID på mobil.

Mange av kredittkortselskapene og bankene bruker BankID når du søker om kort. Blir søknaden din innvilget, kan du signere kredittkortavtalen med BankID.

Minimumsbeløpet er det laveste beløpet du kan betale på en kredittkortregning. I de fleste tilfellene utgjør rentene størsteparten av dette beløpet.

Du blir med andre ord ikke kvitt voldsomt mye av kortgjelden din hvis du kun betaler minimumsbeløpet fra gang til gang.

Dette har fått myndighetene til å pålegge kortselskapene til å gjøre om kredittkortgjeld til nedbetalingsgjeld hvis en kunde bare betaler minstebeløpet i lengre tid.

Ja, det kan man. Det beste er så klart å betale tilbake alt man skylder. Har man ikke mulighet til dette, velger man selv hvor mye man skal betale. Inntil et visst punkt.

For alle er uansett nødt til å betale minimumsbeløpet.

I de aller fleste tilfellene gjør det ikke det. Stort sett all handel med kredittkort kan foregå uten at du må betale gebyrer, for eksempel. Men det finnes unntak.

• En del selgere, spesielt i utlandet, vil legge på en avgift når du bruker kredittkort.
• En rekke kort har gebyrer på uttak av kontanter i minibank.
• Når du bruker kortet i utlandet, blir du belastet med et vekslingspåslag.

Angående vekslingspåslaget: Du bør alltid takke ja til å betale i lokal valuta. Dermed benytter du kredittkortselskapenes vekslingspåslag, som er det billigste.

Hvor mye du skylder, står på kredittkortregningen. Men du kan også bruke andre og langt raskere metoder.

De aller fleste bankene og kortselskapene har en nettbank. Eller en kundeside. Her vil du finne ut hva saldoen på kortet er.

• Du vil også se hvor du har brukt kortet. Og på hva.
• I tillegg finner du en oversikt over forfalte fakturaer og fakturaer som venter.

Noen tilbyr også egne apper til kundene sine. Eller varsling via SMS når kortet blir brukt.

Ja, det kan man. Men her er det et par ting du må huske på. Det første er gebyrer.

Noen kortselskap lar kundene slippe å betale gebyr på minibankuttak. Gebyrfri Visa fra Santander er et slikt kort. Her slipper du uttaksgebyr uansett hvor du er hen i verden.

Andre er ikke like gavmilde. De belaster deg med et lite gebyr hver gang du tar ut penger. Hvor mye, varierer fra selskap til selskap.

Så er det dette med rentene, da.

Over kan du lese om kredittkortenes rentefrie perioder. Disse kan vare i inntil 52 dager. Men ikkenår du tar ut penger i minibank.

Da vil rentene begynne å gjelde umiddelbart.

Ja, korttilbyderne har lagt til rette for at du skal kunne søke om en endring i kredittgrensen på lettest mulig vis.

Som regel kan du gå inn i nettbanken eller kundesidene dine og søke derfra.

Du kan gjøre endringer i begge retninger – Du kan søke om en heving eller en senkning.

Søker du om en heving, må banken gjøre en ny vurdering av deg og den økonomiske situasjonen din. Det er derfor ikke sikkert at du får en høyere grense.