Test: Beste kredittkort i Norge

Du kan bestille kortene på nettet, på nettsidene til de ulike kredittkortselskapene. Ettersom det finnes et stort antall kort og selskap, bør du bruke litt tid på å sette deg inn i hva hvert enkelt kort kan tilby deg som kunde.

Vår sammenligning av de forskjellige kortene vil hjelpe deg et godt stykke på veien.

I tabellen vår har vi oppsummert de viktigste fordelene som følger med hvert kredittkort. Under bildet av hvert kort ser du også en link som heter “mer informasjon”. Klikk på denne for å lese flere detaljer om det spesifikke kredittkortet. I omtalen vil du finne informasjon om kortenes tilbud innen cashback, rabatter og bonusordninger.

Alle over 18 år kan søke om å få et kredittkort (noen kortselskap har en høyere aldersgrense). Her er et par av de viktigste årsakene til at mange får avslag:

• Man kan ikke vise til at man har en fast inntekt.
• Man har én eller flere betalingsanmerkninger.
• Gjeldsgraden din er for høy.

Du kan få et sted mellom 45 og 50 rentefrie dager med kredittkortet ditt. re:memeber har inntil 52 rentefrie dager, som er det meste du kan få.

Kort fortalt betyr rentefrie dager at du ikke blir belastet med renter på beløpet du har utestående. I denne perioden koster det ingen ting å låne penger fra kortet. Når perioden utløper vil banken begynne å legge til renter på kortets utestående saldo.

Når du betaler tilbake saldoen og bruker kortet på nytt, vil også den rentefrie perioden starte fra null. Å kalkulere rentefrie dager på kredittkort kan være komplisert, og særlig hvis du kun betaler tilbake deler av kortets saldo. Selskapene har også ulik praksis når det kommer til selve kalkuleringen. Ved spørsmål kan du kontakte kredittkortselskapet direkte og be om en forklaring.

Fakturaen fra kredittkortselskapene/bankene dukker opp 1 gang i måneden. Dette gjør at du alltid har mulighet til å betale inn alt du skylder på kortet før rentene begynner å tikke. Du har i tillegg muligheten til å betale inn alt du skylder før du mottar fakturaen. Ved hjelp av nettbanken kan du holde oversikt over hvilke beløp du skylder og samtidig legge inn en betaling på kortsaldoen.

Svaret er i utgangspunktet, ja.

Det eneste du må forsikre deg om, er at selgeren aksepterer kortet ditt. Visa og Mastercard er to av verdens største kortleverandører, og tjenestene deres støttes i de fleste land.

Ved bruk av andre korttyper (f.eks Discover og American Express) vil du støte på selgere som ikke støtter korttypene.
Det finnes også noen varer og tjenester som bankene ikke tillater at kortene benyttes til. Det inkluderer blant annet nettcasino og andre ting som bryter mot norsk lov.

Alle kredittkort leveres i dag med en nettbank. Ikke alle utstedere regnes som banker, i ordets rette forstand. Du finner selskaper som tilbyr kredittkort, uten at de har noen andre produkter å tilby, slik som spare og brukskonto.

De vil likevel ha en portal hvor du kan spore kortbruken din og se hvilke varer du har betalt for med kortet. Tradisjonelle banker har som regel en mer detaljert oversikt, med bedre brukervennlighet og tilgjengelige tjenester.

De fleste kredittkortselskapene har gjort det mulig å overføre penger fra kortet til en bankkonto som du eier. Du bør allikevel tenke deg om før du benytter deg av muligheten.

I de aller fleste tilfellene vil du bli belastet med et merkbart gebyr når du gjør dette.

Kredittkortinfo.no er en sammenligningstjeneste for kredittkort i Norge. Her kan du sammenligne og søke om kredittkort basert på dine personlige behov og kriterier.

Vi har flere sider med tips og informasjon omkring kredittkort, hvor vi går litt dypere inn i spørsmål man gjerne måtte ha.  I menyen finner du en nedtrekksmeny for Kredittkort hvor du kan lese mer detaljert om de ulike kredittkortkategoriene. Sjekk gjerne ut “Nyttige Tips”.

Vi jobber med å ha oppdatert informasjon til enhver tid, men vi tar forbehold om at siden kan inneholde feil og mangler.

Ja, bankene er pålagt av myndighetene til å kredittvurdere deg.

Ved en kredittvurdering innhenter banken opplysninger om din inntekt, skatt, gjeld og betalingshistorikk, disse opplysningen gir deg en kredittscore. Du mottar et gjenpartsbrev med opplysningene som banken har hentet inn om deg. I slike gjenpartsbrev finner du informasjon om hvilken kredittscore du har.

Husk at en kredittvurdering har som formål å undersøke om du kan klare å håndtere lånet du ønsker. Långiver må blant annet sjekke om du tåler en renteøkning på 5%. I tillegg skal ikke din samlede gjeld overstige fem ganger brutto årsinntekt.

Cashback gir deg penger tilbake på konto, når du betaler med kortet på nett eller i butikk for en vare eller en tjeneste. Som oftest er dette snakk om en prosentandel av kjøpesummen. Dette er en av de større fordelen med kredittkort. Cashback kan også omtales som kickback, men dette uttrykket er ikke like vanlig i bruk i Norge.

Det finnes flere ulike typer kredittkort som gir cashback. Det finnes kort som gir deg tilbakebetaling på alt du kjøper, men disse har gjerne en lav prosentandel. Kortene som spesialiserer seg innenfor ulike kategorier har oftere en høyere prosentandel.

Merk at det kun er ved kjøp du får cashback, ikke ved bruk. Uttak fra minibank vil derfor ikke gi deg penger tilbake på konto, og de fleste kredittkort tar et gebyr for uttak.

De fleste nordmenn har i dag en kredittlinje mellom 25.000 og 100.000 kroner, men det finnes noen kort med kredittlinjer opp mot 150.000 kroner.

Kortselskapene gjør individuelle vurderinger av hver søknad om nytt kort. Vurderingene avgjør om man a) får et kort, og b) størrelsen på kredittlinjen. Din gjeld, inntekt og tidligere historikk med kortselskapet vil avgjøre hvor mye kreditt de er villige til å innvilge.

BankID er en statlig godkjent metode for identifisering. BankID leveres i form av en fysisk brikke eller en app på mobiltelefonen din. Kortselskap og banker bruker BankID når du søker om kort. Brikken brukes da til å signere søknaden, såvel som å godkjenne at det gjøres en kredittvurdering av søknaden din.

Blir søknaden din innvilget kan du signere kredittkortavtalen med BankID. Du vil også bruke bankid for å signere overføringer av penger mellom kortkontoen og eksterne kontoer. Det eneste unntaket er interne overføringer hvor begge kontoene befinner seg i samme bank.

Minimumsbeløpet er det laveste beløpet du må betale når du mottar faktura for kortbruken din. I de fleste tilfellene utgjør rentene størsteparten av dette beløpet. Du blir med andre ord ikke kvitt voldsomt mye av kortgjelden din hvis du kun betaler minimumsbeløpet fra gang til gang. Dette har fått myndighetene til å pålegge kortselskapene til å gjøre om kredittkortgjeld til nedbetalingsgjeld hvis en kunde bare betaler minstebeløpet i lengre tid.

Du kan fortsatt variere hvor mye penger du betaler tilbake på kredittkortet hver måned, så lenge du overholder minimumsbeløpet. Det anbefales at du betaler tilbake hele beløpet hvis du har muligheten. Nettopp fordi du vil slippe å betale renter på kortet. Noen kortselskap tilbyr også utsatt betaling, men for å få dette innvilget må du som regel ha oppfylt visse betalingskrav over en lenger periode.

I de aller fleste tilfellene gjør det ikke det. Stort sett all handel med kredittkort kan foregå uten at du må betale gebyrer, for eksempel. Men det finnes unntak.

• En del selgere, spesielt i utlandet, vil legge på en avgift når du bruker kredittkort.
• En rekke kort har gebyrer på uttak av kontanter i minibank.
• Når du bruker kortet i utlandet, blir du belastet med et vekslingspåslag.

Angående vekslingspåslaget: Du bør alltid takke ja til å betale i lokal valuta. Dermed benytter du kredittkortselskapenes vekslingspåslag, som er det billigste.

Valutapåslag er et gebyr som kortselskapene legger til når du betaler med kortet i en annen valuta enn norske kroner. Hvis du kjøper en vare i euro (EUR) vil kortselskapet konvertere beløpet fra norske kroner (NOK).

Dette koster som regel et sted mellom 1 og 3%, avhengig av hvilket kortselskap du benytter. Det er en viktig inntektskilde for kortselskapene. Uttaksgebyr er et gebyr som kortselskapet krever når du tar ut kontanter med kredittkortet i minibank. Prisen vil som regel være enten 5% av beløpet, eller 150 kroner, avhengig av hvilket beløp som er størst. Når du tar ut kontanter vil også rentene begynne å løpe på kortet umiddelbart. Noen selgere vil også legge til et gebyr når du kjøper ting med kredittkortet. Hensikten er å dekke opp den kostnaden selgeren må betale til kortselskapet.

Angående vekslingspåslaget: Du bør alltid takke ja til å betale i lokal valuta. Dermed benytter du kredittkortselskapene vekslingspåslag, som er det billigste.

Hvor mye du skylder, står på kredittkortregningen. Men du kan også bruke andre og langt raskere metoder.

De aller fleste bankene og kortselskapene har en nettbank. Eller en kundeside. Her vil du finne ut hva saldoen på kortet er.

• Du vil også se hvor du har brukt kortet. Og på hva.
• I tillegg finner du en oversikt over forfalte fakturaer og fakturaer som venter.

Noen tilbyr også egne apper til kundene sine. Eller varsling via SMS når kortet blir brukt.

Ja, det kan man. Men her er det et par ting du må huske på. Det første er gebyrer.

Noen kortselskap lar kundene slippe å betale gebyr på minibankuttak. Gebyrfri Visa fra Santander er et slikt kort. Her slipper du uttaksgebyr uansett hvor du er hen i verden.

Andre er ikke like gavmilde. De belaster deg med et lite gebyr hver gang du tar ut penger. Hvor mye, varierer fra selskap til selskap.

Så er det dette med rentene, da.

Over kan du lese om kredittkortenes rentefrie perioder. Disse kan vare i inntil 52 dager. Men ikkenår du tar ut penger i minibank.

Da vil rentene begynne å gjelde umiddelbart.

Ja, korttilbyderne har lagt til rette for at du skal kunne søke om en endring i kredittgrensen på lettest mulig vis.

Som regel kan du gå inn i nettbanken eller kundesidene dine og søke derfra.

Du kan gjøre endringer i begge retninger – Du kan søke om en heving eller en senkning.

Søker du om en heving, må banken gjøre en ny vurdering av deg og den økonomiske situasjonen din. Det er derfor ikke sikkert at du får en høyere grense.

Du vil få tilsendt kortet i posten etter at søknaden er godkjent og du har signert med BankID. Hos flere banker vil du få tilgang til pengene samme dag som søknaden blir godkjent, men selve kortet må først utstedes og så sendes med posten. Derfor er det ikke teknisk mulig å få kortet samme dag. Du vil også få tilsendt PIN-kode, men med noen dagers mellomrom fra du mottok kortet i posten.

Noen lånegivere reklamerer med kun tre til fire virkedager før du mottar kortet. Vi anbefaler at du bestiller kortet i god tid, om du for eksempel skal benytte det på reise. Postgangen er faktorer lånegiveren ikke råder over.

Kredittkort anses som et trygt betalingsmiddel og gjerne tryggere enn vanlig bankkort, da du ikke eksponerer din personlige kontoinformasjon.

Med kredittkort trekker du ikke penger direkte fra din egen konto, når du handler, men betaler tilbake til banken i ettertid.

Spar alltid på kvitteringene dine for kjøp og kontroller de opp mot kontoutskriften for å sjekke at alt stemmer. Hvis det viser seg du har blitt trukket mer etter et kjøp enn hva som var avtalt, sier Finansavtaleloven at dette skal tilbakebetales av banken, dette omfatter både debet- og kredittkort.

Reklamasjonssaker, om butikken går konkurs eller lignende, så kan du rette kravene mot banken for å få pengene dine tilbake om du har betalt med kredittkort. Dette er lovfestet i Finansavtaleloven §54 b.

Mastercard er et betalingssystem og ikke et kredittkort, som mange omtaler det som.

Selskapet flytter pengene mellom kjøper og selger, eller mellom eier av kortet og banken ved kontantuttak. Pengene du har tilgjengelig får du ikke av Mastercard, men fra selskapet du fikk bankkortet av.

Det samme gjelder forøvrig for VISA, disse to systemene er de mest utbredte i verden. Mastercard er derimot det mest brukte betalingssystemet i Norge for kort med kreditt.