Test og sammenligning av norske kredittkort

Du kan bestille kortene på nettet, på nettsidene til de ulike kredittkortselskapene. Ettersom det finnes et stort antall kort og selskap, bør du bruke litt tid på å sette deg inn i hva hvert enkelt kort kan tilby deg som kunde.

Vår sammenligning av de forskjellige kortene vil hjelpe deg et godt stykke på veien.

I tabellen vår har vi oppsummert de viktigste fordelene som følger med hvert kredittkort. Under bildet av hvert kort ser du også en link som heter “mer informasjon”. Klikk på denne for å lese flere detaljer om det spesifikke kredittkortet. I omtalen vil du finne informasjon om kortenes tilbud innen cashback, rabatter og bonusordninger.

Alle over 18 år kan søke om å få et kredittkort (noen kortselskap har en høyere aldersgrense). Her er et par av de viktigste årsakene til at mange får avslag:

• Man kan ikke vise til at man har en fast inntekt.
• Man har én eller flere betalingsanmerkninger.
• Gjeldsgraden din er for høy.

Du kan få et sted mellom 45 og 50 rentefrie dager med kredittkortet ditt. re:memeber har inntil 52 rentefrie dager, som er det meste du kan få.

Kort fortalt betyr rentefrie dager at du ikke blir belastet med renter på beløpet du har utestående. I denne perioden koster det ingen ting å låne penger fra kortet. Når perioden utløper vil banken begynne å legge til renter på kortets utestående saldo.

Når du betaler tilbake saldoen og bruker kortet på nytt, vil også den rentefrie perioden starte fra null. Å kalkulere rentefrie dager på kredittkort kan være komplisert, og særlig hvis du kun betaler tilbake deler av kortets saldo. Selskapene har også ulik praksis når det kommer til selve kalkuleringen. Ved spørsmål kan du kontakte kredittkortselskapet direkte og be om en forklaring.

Fakturaen fra kredittkortselskapene/bankene dukker opp 1 gang i måneden. Dette gjør at du alltid har mulighet til å betale inn alt du skylder på kortet før rentene begynner å tikke. Du har i tillegg muligheten til å betale inn alt du skylder før du mottar fakturaen. Ved hjelp av nettbanken kan du holde oversikt over hvilke beløp du skylder og samtidig legge inn en betaling på kortsaldoen.

Svaret er i utgangspunktet, ja.

Det eneste du må forsikre deg om, er at selgeren aksepterer kortet ditt. Visa og Mastercard er to av verdens største kortleverandører, og tjenestene deres støttes i de fleste land.

Ved bruk av andre korttyper (f.eks Discover og American Express) vil du støte på selgere som ikke støtter korttypene.
Det finnes også noen varer og tjenester som bankene ikke tillater at kortene benyttes til. Det inkluderer blant annet nettcasino og andre ting som bryter mot norsk lov.

Alle kredittkort leveres i dag med en nettbank. Ikke alle utstedere regnes som banker, i ordets rette forstand. Du finner selskaper som tilbyr kredittkort, uten at de har noen andre produkter å tilby, slik som spare og brukskonto.

De vil likevel ha en portal hvor du kan spore kortbruken din og se hvilke varer du har betalt for med kortet. Tradisjonelle banker har som regel en mer detaljert oversikt, med bedre brukervennlighet og tilgjengelige tjenester.

De fleste kredittkortselskapene har gjort det mulig å overføre penger fra kortet til en bankkonto som du eier. Du bør allikevel tenke deg om før du benytter deg av muligheten.

I de aller fleste tilfellene vil du bli belastet med et merkbart gebyr når du gjør dette.

De fleste nordmenn har i dag en kredittlinje mellom 25.000 og 100.000 kroner, men det finnes noen kort med kredittlinjer opp mot 150.000 kroner.

Kortselskapene gjør individuelle vurderinger av hver søknad om nytt kort. Vurderingene avgjør om man a) får et kort, og b) størrelsen på kredittlinjen. Din gjeld, inntekt og tidligere historikk med kortselskapet vil avgjøre hvor mye kreditt de er villige til å innvilge.

BankID er en statlig godkjent metode for identifisering. BankID leveres i form av en fysisk brikke eller en app på mobiltelefonen din. Kortselskap og banker bruker BankID når du søker om kort. Brikken brukes da til å signere søknaden, såvel som å godkjenne at det gjøres en kredittvurdering av søknaden din.

Blir søknaden din innvilget kan du signere kredittkortavtalen med BankID. Du vil også bruke bankid for å signere overføringer av penger mellom kortkontoen og eksterne kontoer. Det eneste unntaket er interne overføringer hvor begge kontoene befinner seg i samme bank.

Minimumsbeløpet er det laveste beløpet du må betale når du mottar faktura for kortbruken din. I de fleste tilfellene utgjør rentene størsteparten av dette beløpet. Du blir med andre ord ikke kvitt voldsomt mye av kortgjelden din hvis du kun betaler minimumsbeløpet fra gang til gang. Dette har fått myndighetene til å pålegge kortselskapene til å gjøre om kredittkortgjeld til nedbetalingsgjeld hvis en kunde bare betaler minstebeløpet i lengre tid.

Du kan fortsatt variere hvor mye penger du betaler tilbake på kredittkortet hver måned, så lenge du overholder minimumsbeløpet. Det anbefales at du betaler tilbake hele beløpet hvis du har muligheten. Nettopp fordi du vil slippe å betale renter på kortet. Noen kortselskap tilbyr også utsatt betaling, men for å få dette innvilget må du som regel ha oppfylt visse betalingskrav over en lenger periode.

I de aller fleste tilfellene gjør det ikke det. Stort sett all handel med kredittkort kan foregå uten at du må betale gebyrer, for eksempel. Men det finnes unntak.

• En del selgere, spesielt i utlandet, vil legge på en avgift når du bruker kredittkort.
• En rekke kort har gebyrer på uttak av kontanter i minibank.
• Når du bruker kortet i utlandet, blir du belastet med et vekslingspåslag.

Angående vekslingspåslaget: Du bør alltid takke ja til å betale i lokal valuta. Dermed benytter du kredittkortselskapenes vekslingspåslag, som er det billigste.

Valutapåslag er et gebyr som kortselskapene legger til når du betaler med kortet i en annen valuta enn norske kroner. Hvis du kjøper en vare i euro (EUR) vil kortselskapet konvertere beløpet fra norske kroner (NOK).

Dette koster som regel et sted mellom 1 og 3%, avhengig av hvilket kortselskap du benytter. Det er en viktig inntektskilde for kortselskapene. Uttaksgebyr er et gebyr som kortselskapet krever når du tar ut kontanter med kredittkortet i minibank. Prisen vil som regel være enten 5% av beløpet, eller 150 kroner, avhengig av hvilket beløp som er størst. Når du tar ut kontanter vil også rentene begynne å løpe på kortet umiddelbart. Noen selgere vil også legge til et gebyr når du kjøper ting med kredittkortet. Hensikten er å dekke opp den kostnaden selgeren må betale til kortselskapet.

Angående vekslingspåslaget: Du bør alltid takke ja til å betale i lokal valuta. Dermed benytter du kredittkortselskapene vekslingspåslag, som er det billigste.

Hvor mye du skylder, står på kredittkortregningen. Men du kan også bruke andre og langt raskere metoder.

De aller fleste bankene og kortselskapene har en nettbank. Eller en kundeside. Her vil du finne ut hva saldoen på kortet er.

• Du vil også se hvor du har brukt kortet. Og på hva.
• I tillegg finner du en oversikt over forfalte fakturaer og fakturaer som venter.

Noen tilbyr også egne apper til kundene sine. Eller varsling via SMS når kortet blir brukt.

Ja, det kan man. Men her er det et par ting du må huske på. Det første er gebyrer.

Noen kortselskap lar kundene slippe å betale gebyr på minibankuttak. Gebyrfri Visa fra Santander er et slikt kort. Her slipper du uttaksgebyr uansett hvor du er hen i verden.

Andre er ikke like gavmilde. De belaster deg med et lite gebyr hver gang du tar ut penger. Hvor mye, varierer fra selskap til selskap.

Så er det dette med rentene, da.

Over kan du lese om kredittkortenes rentefrie perioder. Disse kan vare i inntil 52 dager. Men ikkenår du tar ut penger i minibank.

Da vil rentene begynne å gjelde umiddelbart.

Ja, korttilbyderne har lagt til rette for at du skal kunne søke om en endring i kredittgrensen på lettest mulig vis.

Som regel kan du gå inn i nettbanken eller kundesidene dine og søke derfra.

Du kan gjøre endringer i begge retninger – Du kan søke om en heving eller en senkning.

Søker du om en heving, må banken gjøre en ny vurdering av deg og den økonomiske situasjonen din. Det er derfor ikke sikkert at du får en høyere grense.