Test av kredittkort i 2020
Finn det beste kredittkortet som passer for deg
For å finne beste kort så må du først fokusere på ditt eget bruksmønster og forsøke forutse hvilke varer og tjenester du vil kjøpe med kredittkort.
For deg som skal søke om et nytt kort er det viktig å først sammenligne alle kredittkort på forhånd. Gjør deg kjent med rentenivåene, og hvor lang tid du har på deg til å betale ned gjelden før rentene slår inn.
- De beste kortene vil ha over 50 dagers rentefrihet.
- Renter under 20% kan klassifiseres som å være forsvarlige.
- Velg et kort som passer deg og ditt handlemønster. Hvis du reiser mye bør du velge et kredittkort med reiseforsikring, for eksempel fra Bank Norwegian.
- Et annet eksempel er de som kjører mye bil hvert år, og som ønsker faste avslag ved bensinpumpen hver gang de fyller opp bilen. Da kan Shell Mastercard, eller YX sitt Visakort være et utmerket valg.
- Sjekk også hvilken kredittlinje du tilbys på kortet. Det kan være greit å starte med en kredittlinje på f.eks 25.000 kroner, men det kan også fort bli lite hvis du skal betale for en feriereise eller andre kostbare varer online.
- Velg et kort med god cashback og ha som mål å spare mest mulig penger når du bruker kortet.
Vi i kredittkortinfo.no har sammenlignet, analysert og skrevet omtaler av godt over 40 ulike kredittkort på det norske markedet.
I de fleste tilfeller er det cashback, bonuser og rentefri nedbetalingstid som er de viktigste kriteriene for de som velger et nytt kort.
Andre foretrekker å ha et kort med lav effektiv rente.
De største fordelene for kort med kreditt
Test av kort
Ettersom forbrukere har forskjellige behov og kjøpsmønster er det vanskelig å gjennomføre en 100% objektiv test av kredittkort. Noen korteiere ønsker utelukkende å utnytte kredittkortets fordeler, mens andre igjen bruker det som er reservekort eller for å ta opp kortsiktige lån.
Vi lar det derfor være opp til deg å selv utføre en test ved hjelp av tabellen vår. Vi anbefaler at du leser tipsene på siden vår før du går i gang med valgprosessen for å finne ut hvilket kort som passer best for deg. Når du sammenligner kortene er det smart å samtidig holde et øye med kortets gebyrer og kostnader.
Noen vanlige spørsmål
Du kan bestille kortene på nettet, på nettsidene til de ulike kredittkortselskapene. Ettersom det finnes et stort antall kort og selskap, bør du bruke litt tid på å sette deg inn i hva hvert enkelt kort kan tilby deg som kunde.
Vår sammenligning av de forskjellige kortene vil hjelpe deg et godt stykke på veien.
I tabellen vår har vi oppsummert de viktigste fordelene som følger med hvert kredittkort. Under bildet av hvert kort ser du også en link som heter “mer informasjon”. Klikk på denne for å lese flere detaljer om det spesifikke kredittkortet. I omtalen vil du finne informasjon om kortenes tilbud innen cashback, rabatter og bonusordninger.
Alle over 18 år kan søke om å få et kredittkort (noen kortselskap har en høyere aldersgrense). Her er et par av de viktigste årsakene til at mange får avslag:
- Man kan ikke vise til at man har en fast inntekt.
- Man har én eller flere betalingsanmerkninger.
- Gjeldsgraden din er for høy.
Du kan få et sted mellom 45 og 50 rentefrie dager med kredittkortet ditt. re:memeber har inntil 52 rentefrie dager, som er det meste du kan få.
Kort fortalt betyr rentefrie dager at du ikke blir belastet med renter på beløpet du har utestående. I denne perioden koster det ingen ting å låne penger fra kortet. Når perioden utløper vil banken begynne å legge til renter på kortets utestående saldo.
Når du betaler tilbake saldoen og bruker kortet på nytt, vil også den rentefrie perioden starte fra null. Å kalkulere rentefrie dager på kredittkort kan være komplisert, og særlig hvis du kun betaler tilbake deler av kortets saldo. Selskapene har også ulik praksis når det kommer til selve kalkuleringen. Ved spørsmål kan du kontakte kredittkortselskapet direkte og be om en forklaring.
Fakturaen fra kredittkortselskapene/bankene dukker opp 1 gang i måneden. Dette gjør at du alltid har mulighet til å betale inn alt du skylder på kortet før rentene begynner å tikke. Du har i tillegg muligheten til å betale inn alt du skylder før du mottar fakturaen. Ved hjelp av nettbanken kan du holde oversikt over hvilke beløp du skylder og samtidig legge inn en betaling på kortsaldoen.
Svaret er i utgangspunktet, ja.
Det eneste du må forsikre deg om, er at selgeren aksepterer kortet ditt. Visa og Mastercard er to av verdens største kortleverandører, og tjenestene deres støttes i de fleste land.
Ved bruk av andre korttyper (f.eks Discover og American Express) vil du støte på selgere som ikke støtter korttypene.
Det finnes også noen varer og tjenester som bankene ikke tillater at kortene benyttes til. Det inkluderer blant annet nettcasino og andre ting som bryter mot norsk lov.
Alle kredittkort leveres i dag med en nettbank. Ikke alle utstedere regnes som banker, i ordets rette forstand. Du finner selskaper som tilbyr kredittkort, uten at de har noen andre produkter å tilby, slik som spare og brukskonto.
De vil likevel ha en portal hvor du kan spore kortbruken din og se hvilke varer du har betalt for med kortet. Tradisjonelle banker har som regel en mer detaljert oversikt, med bedre brukervennlighet og tilgjengelige tjenester.
De fleste kredittkortselskapene har gjort det mulig å overføre penger fra kortet til en bankkonto som du eier. Du bør allikevel tenke deg om før du benytter deg av muligheten.
I de aller fleste tilfellene vil du bli belastet med et merkbart gebyr når du gjør dette.
De fleste nordmenn har i dag en kredittlinje mellom 25.000 og 100.000 kroner, men det finnes noen kort med kredittlinjer opp mot 150.000 kroner.
Kortselskapene gjør individuelle vurderinger av hver søknad om nytt kort. Vurderingene avgjør om man a) får et kort, og b) størrelsen på kredittlinjen. Din gjeld, inntekt og tidligere historikk med kortselskapet vil avgjøre hvor mye kreditt de er villige til å innvilge.
BankID er en statlig godkjent metode for identifisering. BankID leveres i form av en fysisk brikke eller en app på mobiltelefonen din. Kortselskap og banker bruker BankID når du søker om kort. Brikken brukes da til å signere søknaden, såvel som å godkjenne at det gjøres en kredittvurdering av søknaden din.
Blir søknaden din innvilget kan du signere kredittkortavtalen med BankID. Du vil også bruke bankid for å signere overføringer av penger mellom kortkontoen og eksterne kontoer. Det eneste unntaket er interne overføringer hvor begge kontoene befinner seg i samme bank.
Minimumsbeløpet er det laveste beløpet du må betale når du mottar faktura for kortbruken din. I de fleste tilfellene utgjør rentene størsteparten av dette beløpet. Du blir med andre ord ikke kvitt voldsomt mye av kortgjelden din hvis du kun betaler minimumsbeløpet fra gang til gang. Dette har fått myndighetene til å pålegge kortselskapene til å gjøre om kredittkortgjeld til nedbetalingsgjeld hvis en kunde bare betaler minstebeløpet i lengre tid.
Du kan fortsatt variere hvor mye penger du betaler tilbake på kredittkortet hver måned, så lenge du overholder minimumsbeløpet. Det anbefales at du betaler tilbake hele beløpet hvis du har muligheten. Nettopp fordi du vil slippe å betale renter på kortet. Noen kortselskap tilbyr også utsatt betaling, men for å få dette innvilget må du som regel ha oppfylt visse betalingskrav over en lenger periode.
I de aller fleste tilfellene gjør det ikke det. Stort sett all handel med kredittkort kan foregå uten at du må betale gebyrer, for eksempel. Men det finnes unntak.
- En del selgere, spesielt i utlandet, vil legge på en avgift når du bruker kredittkort.
- En rekke kort har gebyrer på uttak av kontanter i minibank.
- Når du bruker kortet i utlandet, blir du belastet med et vekslingspåslag.
Angående vekslingspåslaget: Du bør alltid takke ja til å betale i lokal valuta. Dermed benytter du kredittkortselskapenes vekslingspåslag, som er det billigste.
Valutapåslag er et gebyr som kortselskapene legger til når du betaler med kortet i en annen valuta enn norske kroner. Hvis du kjøper en vare i euro (EUR) vil kortselskapet konvertere beløpet fra norske kroner (NOK).
Dette koster som regel et sted mellom 1 og 3%, avhengig av hvilket kortselskap du benytter. Det er en viktig inntektskilde for kortselskapene. Uttaksgebyr er et gebyr som kortselskapet krever når du tar ut kontanter med kredittkortet i minibank. Prisen vil som regel være enten 5% av beløpet, eller 150 kroner, avhengig av hvilket beløp som er størst. Når du tar ut kontanter vil også rentene begynne å løpe på kortet umiddelbart. Noen selgere vil også legge til et gebyr når du kjøper ting med kredittkortet. Hensikten er å dekke opp den kostnaden selgeren må betale til kortselskapet.
Angående vekslingspåslaget: Du bør alltid takke ja til å betale i lokal valuta. Dermed benytter du kredittkortselskapene vekslingspåslag, som er det billigste.
Hvor mye du skylder, står på kredittkortregningen. Men du kan også bruke andre og langt raskere metoder.
De aller fleste bankene og kortselskapene har en nettbank. Eller en kundeside. Her vil du finne ut hva saldoen på kortet er.
- Du vil også se hvor du har brukt kortet. Og på hva.
- I tillegg finner du en oversikt over forfalte fakturaer og fakturaer som venter.
Noen tilbyr også egne apper til kundene sine. Eller varsling via SMS når kortet blir brukt.
Ja, det kan man. Men her er det et par ting du må huske på. Det første er gebyrer.
Noen kortselskap lar kundene slippe å betale gebyr på minibankuttak. Gebyrfri Visa fra Santander er et slikt kort. Her slipper du uttaksgebyr uansett hvor du er hen i verden.
Andre er ikke like gavmilde. De belaster deg med et lite gebyr hver gang du tar ut penger. Hvor mye, varierer fra selskap til selskap.
Så er det dette med rentene, da.
Over kan du lese om kredittkortenes rentefrie perioder. Disse kan vare i inntil 52 dager. Men ikkenår du tar ut penger i minibank.
Da vil rentene begynne å gjelde umiddelbart.
Ja, korttilbyderne har lagt til rette for at du skal kunne søke om en endring i kredittgrensen på lettest mulig vis.
Som regel kan du gå inn i nettbanken eller kundesidene dine og søke derfra.
Du kan gjøre endringer i begge retninger – Du kan søke om en heving eller en senkning.
Søker du om en heving, må banken gjøre en ny vurdering av deg og den økonomiske situasjonen din. Det er derfor ikke sikkert at du får en høyere grense.
Mer om betalingskort
Hvorfor kalles det for et kredittkort?
Kredittkort er på mange måter identisk med et debitkort. Det fungerer på samme vis ved at du trekker kortet i butikken og taster inn PIN koden din. Den virkelige forskjellen er det som skjer i kulissene, og hvordan transaksjonen håndteres av banken din. Med et kredittkort vil du handle på kreditt, med penger du ikke selv eier. Kortets utsteder vil også gi deg tilgang til en nettbank hvor du kan følge med på alle transaksjonene som er belastet på kortet ditt. Ofte vil det være sånn at du får et kort av den banken du allerede er kunde hos. Da vil du kunne holde øye med din brukskonto, sparekonto og konto samtidig.
Kredittkortets historie strekker seg mange år tilbake i tid, og ble først tatt i bruk i USA i februar i 1950, med et Diners Club kort. Etter kort tid ble det vanligere for amerikanske selskap å utstede kredittkort til kundene sine, noe man ofte så i olje og hotellindustrien. Disse betalingskortene var knyttet opp mot det samme selskapet som utstedte kortet, i form av en kreditt. Kredittkort slik vi kjenner det i dag tok ikke av for fullt før på 1970 tallet. Da hadde teknologien kommet langt nok til å støtte elektroniske betalinger i butikk.
Med bruken av kredittkort vil du komme borti noe som heter “kredittlinje”. Det er et forhåndsbestemt beløp som banken setter, avhengig av hvor mye tillit de har til din betalingsevne. Hvis du har en god jobb med høy inntekt og lav gjeld så vil du bli tilbudt en høyere grense. Har du derimot en ustabil privatøkonomi så er sjansen større for at du vil tilbys et lavere beløp (for eksempel 10.000 kroner). Å handle på kreditt er veldig vanlig i Norge, og nordmenn bruker betalingskortene sine til å betale for alt mulig. Et eksempel er de som bruker kredittkort for å få kostnadsfri reiseforsikring med på kjøpet.
Myter og sannheter
Kredittkort er forbundet med mange myter, og en av disse er at det koster veldig mye penger å bruke kortet. Det er en sannhet med modifikasjoner, da et kort med kreditt er kjent for å ha en ganske så høy rente, hvertfall sammenlignet med lån med sikkerhet. Nyansen ligger i at det er helt kostnadsfritt å bruke et kredittkort, gitt at du klarer å betale ned hele saldoen på kortet innen tidsfristen. Hvis du har en bra personlig økonomi og kontroll over alle utgiftene dine så vil kredittkort være til stor fordel. Tilbud om cashback og bonuser gjør at du sparer masse penger hvert år hvis du bruker kortet strategisk og med rask tilbakebetaling.
Mange er også usikre på hvor god beskyttelse de får med kredittkort når de kjøper varer online. Sannheten er at du får veldig god dekning mot svindel og tap på grunn av bestemmelsene i Finansavtaleloven. Er varene eller tjenestene mangelfulle, vil du kunne rette et økonomisk krav mot banken som utsteder kortet. Forutsetningen er at du har kontaktet selgeren og forsøkt å komme til en løsning først, men uten å få gehør for klagen.
Mange spør seg også om det er mulig å få et kredittkort på dagen når de søker? Svaret er ganske enkelt nei. Grunnen er at banken må sende deg kortet i posten, som kan ta alt fra 2-5 virkedager. Det er derimot mulig å få tilgang til pengene på kredittkortet samme dag, gjennom nettbanken. Kortutstederen vil gi deg en egen online portal hvor du finner detaljer om kortbruk, renter og betalingsinformasjon. Her kan du også som regel overføre penger til en annen konto med BankID. På så måte er det mulig å få kortet på dagen, i den betydning at kredittlinjen gjøres tilgjengelig.
Oppsummert kan vi si at kredittkort er et fint betalingsmiddel med store fordeler for den som bruker det ansvarlig. Det kan riktignok være veldig dyrt å eie ett eller flere kredittkort hvis man lar en stor balanse drifte over til en ny betalingsperiode. Derfor anbefales det kun å eie et kredittkort hvis du faktisk klarer å gjøre opp for hele saldoen ved månedsslutt. Du må heller ikke la deg friste til å kjøpe eller betale for ting som du egentlig ikke har noe behov for.
Hvordan søker man?
Det er absolutt enklest å søke om kortet online. Du kan forvente et svar fra banken innen 12-24 timer, men det det varierer litt med hvilken bank du søker hos. For å søke må du ha BankID, og det stilles i tillegg visse krav til deg. Som kjent må du være fylt 18 år på søketidspunktet, og du kan heller ikke ha noen betalingsanmerkninger ført opp på navnet ditt. Det har blitt mye enklere å søke om et kredittkort etter at gjeldsregisteret ble innført. Nå har alle korttilbyderne full oversikt over gjelden til den som søker gjennom et sentralt gjeldsregister.
Et godt utgangspunkt for å finne et passende kredittkort er på vår nettside ettersom vi har den beste og mest detaljerte informasjonen om hvert kort. I det du finner det beste kortet kan du enkelt klikke på søk knappen, som tar deg videre til bankens side. Her vil du bli bedt om å fylle inn litt informasjon om deg selv, før du signerer søknaden om kortet med BankID. Noen tilbydere av stiller strengere krav enn andre, men alle må likevel forholde seg til Finanstilsynets regler for kredittkortgjeld.
Søk uforpliktende
Å søke om et nytt kort koster deg ikke noe som helst. Du kan fritt velge og vrake mellom bankenes tilbud, uten å være forpliktet til å godta et korttilbud. Sorter ut de tilbudene du synes virker fristende og huk av hvilke kategorier du er interessert i. For øyeblikket kan du velge kort innen kategoriene: Flyreiser, bensin, elektronikk, klær og sko, dagligvarer og møbler. Som en del av informasjonen på Kredittkortinfo.no finner du også egne omtaler av hvert kort med detaljer om kredittgrenser og bruk. Når du søker kan du forvente at du kredittsjekkes av banken, oftest via Bisnode, Lindorff eller Experian.
En ekstra trygghet
Noen ganger trenger man litt ekstra penger. Da kan et kredittkort være den rette løsningen, enten du trenger penger til betaling av uventede regninger eller for å dekke feriekostnader.
Uansett hva det måtte være du trenger penger til så kan et kort med kreditt være en ekstra trygghet om du skulle få vansker med å betale i en kort periode. De fleste kort på det norske markedet gir nemlig minimum 45 dagers rentefri betalingstid som er mer tid enn nok for de fleste til å betale ned den midlertidige gjelden. Vi anbefaler at du også tar en kikk på kredittkort listen som har en god oversikt over de fleste norske betalingskort.
Les også:
1. Wikipedia og kort