Slik begrenser du kredittkortenes kostnader og gebyrer

Det koster som regel ingen ting hverken å eie eller å bruke et kredittkort. Men det betyr ikke at kortene er helt uten ekstrakostnader. Heldigvis er det lett å unngå de fleste.

Unngå uttak i minibank

De fleste kredittkortselskap tar seg betalt når du bruker kortene deres til å ta ut penger i minibank.

Tar du ut et par tusen kroner, er det ikke uvanlig at du må ut med en hundrelapp i gebyrer. I tillegg gjelder ikke kredittkortenes rentefrie periode på kontantuttak. Rentene begynner å virke umiddelbart.

Med andre ord må du både betale renter og gebyrer umiddelbart hver gang du gjør et uttak.

Det enkleste er å la være å bruke kredittkortet i minibanker. Så skal det nevnes at Gebyrfri Visa fra Santander ikke har gebyr på kontantuttak.

Straffegebyr

Kredittkortselskapene kan komme til å «straffe» deg hvis du gjør noe som bryter med avtalen mellom deg og selskapene. Det er spesielt to ting du bør unngå å gjøre:

  • Å betale kredittkortregningen etter forfall – Dette resulterer i et purregebyr.
  • Å bruke mer enn kredittgrensen tillater – Du kan måtte betale et overtrekksgebyr.

Det er forholdsvis enkelt å unngå disse straffegebyrene. Betal kredittkortfakturaen før den forfaller. Og ikke bruk mer av kredittkortet enn det kredittgrensen gir deg lov til.

Verdifull rentefrihet

Noen kredittkort har nesten to måneders rentefrihet. Denne fordelen bør du utnytte.

Du kan få inntil 52 rentefrie dager med norske kredittkort (re:member-kortet er et av de beste i klassen i sjangeren rentefrie dager.) Dette gir deg nok av tid til å betale tilbake alt du har utestående på kortet når den neste regningen dukker opp.

Betaler du ikke alt du skylder ved første mulighet, må du forholde deg til rentene. Disse gjør du lurt i å unngå. For kredittkortrenter er høye.

Det eneste du behøver å gjøre for å unngå rentene, er å betale tilbake alt du skylder kredittkortselskapet hver gang du får en ny regning.

Betal mer enn minimumsbeløpet

Har du kredittkortgjeld? Da er du ikke alene. Nordmenn har kredittkortgjeld for mer enn 50 milliarder kroner. Og fordi rentene på slik gjeld er så høy, tjener bankene og kredittkortselskapene enorme summer.

På kredittkortregningene dine står det to beløp:

  • Den totale gjelden din.
  • Minimumsbeløpet du må betale.

Velger du kun å betale minimumsbeløpet, betaler du i realiteten nesten bare renter. Har du noen titusen i gjeld på kortet, kan rentene alene utgjøre godt over 1.000 kroner.

Det beste du kan gjøre er å betale ned gjelden med så mye du klarer. Slik at det monner. Over tid vil du redusere den økonomiske belastningen som rentene utgjør.

Du skal også vite at kredittkortselskapene er pålagt å gjøre om kredittkortgjeld til et vanlig nedbetalingslån hvis du bare betaler minimumsbeløpet over en lengre periode.

Sliter du med kredittkortgjeld?

Har du flere kort? Og kanskje gjeld på alle sammen? Da bør du se på hva den effektive renten er på hvert av kortene. Så rangerer du kortene og gjelden etter størrelsen på rentene.

Anstreng deg for å bli kvitt gjelden på kortet med den høyeste renten først. Sett av litt ekstra hver måned til dette. Du kan også bruke feriepenger og penger du har til gode på skatten til det samme formålet.

Når du er kvitt den dyreste gjelden, bruker du overskuddet på å slette den nest dyreste gjelden. Og slik fortsetter du til at all gjeld er borte.

Synes du det er vanskelig å få pengene til å strekke til?

Da kan du vurdere å samle kortgjelden i et forbrukslån. Bare pass på at forbrukslånet har en langt lavere rente enn den du har på kredittkortgjelden.

En annen mulighet er å spørre banken din om den kan bake kredittkortgjelden inn i huslånet.

To-korts-trikset

Er du disiplinert? Sørger du alltid for å betale regningene dine før forfall? Da kan to kredittkort gi deg større og bedre handlefrihet. Det hele er temmelig enkelt:

  • Kredittkort med en lang rentefri periode, har som regel høyere renter.
  • Kort med kortere rentefrihet har ofte lavere renter.

Du kan bruke det første kortet, det med lang rentefrihet og høy rente, til å betale alt av varer og tjenester. Det andre kortet, som har en kortere rentefri periode, fungerer som en backup.

Har du ikke nok penger for hånden til å betale tilbake alt du skylder på det første kortet, bruker du backup-kortet til å betale resten.

Så setter du alle kluter til på å betale inn alt du skylder på reservekortet så raskt som mulig.

Klarer du time dette sånn noenlunde, er sjansen veldig god for at du slipper å drasse rundt på dyr kredittkortgjeld med uholdbart høye renter.

Meny