Nesten 600 000 nordmenn unnlater å betale ned kredittkortgjelden i tide. Hvor mye forbruksgjeld har nordmenn, og hva bruker vi egentlig penger på? Her får du alt du trenger å vite om nordmenns kredittkort og gjeld i året som gikk.
Hva er forskjellen på nedbetalingslån og forbrukslån?
I Gjeldsregisterets statistikker er nedbetalingslån et av paraplybegrepene. Det innebærer alle lån som har en klar nedbetalingsplan, altså både usikrede og sikrede lån, men ikke kredittgjeld.
Lån som har mer enn fem prosent rente, er egentlig ansett som et forbrukslån, påpeker Gjeldsregisteret. De økte rentekostnadene på boliglån har ført til at de fleste lån nå ligger godt over denne grensen. Disse lånene vil derfor utgjøre en del av tallene over forbruksgjeld i Norge i 2023, som vi nå skal se på.
Kredittkortgjeld i Norge 2023
I Norge har omtrent en og en halv million personer kredittkort. Noen greier seg ikke bare med ett; ifølge NRK.no har over 19 000 nordmenn fem kredittkort eller mer. Nesten 600 000 nordmenn unnlater å betale ned kredittkortgjelden i tide.
Kredittkort har gjerne mange fordeler, som inkluderte forsikringer og rabatter og bonuser på varer og tjenester. Derfor kan smart bruk av kredittkort gjøre at du sparer penger.
Samtidig har kredittkort en rentefri betalingsperiode, som innebærer at du i praksis kan låne penger gratis. Du trenger ikke å betale renter før denne perioden er over.
Derimot kan det bli dyrt for deg om du ikke betaler ned det du skylder før forfallsdatoen. Da vil rentene løpe, og den effektive renten på kredittkort er svært høy.
For å betale ned denne gjelden, kan noen være fristet til å søke om et nytt kredittkort eller et forbrukslån, og slik kan man lett havne i en negativ spiral med ubetalte krav og kostbar kredittkortgjeld.
Dette er realiteten for mange. Ifølge Finanstilsynet er det kredittkortgjelden som øker mest blant nordmenn. Kredittkortgjelden i 2023 økte med nesten tre milliarder kroner, noe som utgjør omtrent 4% stigning fra året før, hevder de videre.
Tips: Se også vår artikkel om «hva er et kredittkort» på denne siden.
Forbruksgjeld i Norge 2023
Forbrukslån kan være praktisk om man trenger penger raskt, og om man vet at man kan betale tilbake beløpet innen kort tid. Et forbrukslån innebærer at man ikke trenger å stille med sikkerhet for å låne penger. Bankens risiko for å låne ut penger vil derfor være høy, og låntaker må betale mer i rentekostnader for å dekke denne risikoen.
Nrk.no skriver at 175 000 av oss har forbrukslån, og at disse lånene har en gjennomsnittsrente på tolv prosent. Over halvparten av de som har et forbrukslån, har lånt et beløp som er under 200 000 kroner.
Ifølge Norsk gjeldsinformasjon økte forbruksgjelden med i underkant av 10 milliarder kroner i 2023. Ved årsskiftet 2023/2024 var den totale summen vi har i usikrede lån på 156,6 milliarder kroner, skriver Finanstilsynet, som viser til tall fra Gjeldsregisteret.
Forbruksmønster – hva bruker vi penger på?
Det siste året har styringsrenten økt betraktelig, noe som har ført til at banker har økt sine renter på både boliglån og andre lån.
Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå ble renteutgiftene doblet fra 2021 til 2023. Nesten 3 av 4 som eier bolig, har et boliglån. De økte rentekostnadene rammer derfor mange nordmenn. Den største prosentandelen av nordmenn med høye boliglån enn tre millioner kroner, bor i hovedstaden.
I 2023 brukte norske boligeiere i gjennomsnitt 176 000 kroner på boutgifter. Dette inkluderer renter og avdrag, men også andre utgifter som kommer med det å eie bolig.
Siden vi nå betaler mer i renter, har avdragsinnbetalingene blitt redusert. Flere enn før benytter seg av avdragsfrihet på lånet, og nesten ti prosent av dem som eier bolig verdt mer enn tre millioner, har avdragsfrihet, skriver SSB.no.
Ellers kan statistikkene fra 2023 vise at Black Friday og andre tilbud, førte til at mange flere trakk kredittkortet oftere enn normalt i november.
Når det gjelder forbruksgjeld, er det flest menn som har slik gjeld. Aldersgruppen med høyest gjeldsgrad er personer fra 40 til 60 år, etterfulgt av 30 til 40 år (også hentet fra Nrk.no).
Vi betaler mindre enn før i rentekostnader på kredittkort, noe som indikerer at flere betaler gjelden før forfall. Eksperter mener at dette kan tyde på at reiser og andre utgifter dekkes av kredittkortet, og igjen betales ned når feriepengene kommer på konto.
Oppsummering
- Kredittkort har mange fordeler, og kan være praktisk å bruke. Likevel kan det raskt koste deg dyrt. I Norge var det i 2023 i underkant av 600 000 personer som ikke betalte kredittkortgjelden i tide. Den samlede kredittkortgjelden økte med fire prosent fra året før.
- 175 000 nordmenn har et forbrukslån med en gjennomsnittsrente på tolv prosent. Forbruksgjelden økte med 10 milliarder i 2023, og den samlede summen var på 156,6 milliarder kroner.
- Tallene fra 2023 viser at mange brukte kredittkortet hyppigere før sommeren, men at kravene i større grad enn før ble betalt ned før forfall. Forbruket økte også i november.
- Det er flest menn som har forbruksgjeld, og det er personer i aldersgruppen 40-60 år som har mest, etterfulgt av personer fra 30-40 år.
