Kredittkort er en trygg og fleksibel betalingsmetode, men man må oppfylle konkrete krav for å få det. Her forklarer vi hva som skal til for at du skal få innvilget en søknad om kredittkort.
Når man kjøper noe med et kredittkort, betaler man ikke med en gang. Man får kostnadsfri betalingsutsettelse i inntil 50 dager.
Søknad om kredittkort behandles som lånesøknad
Det er hovedgrunnen til at det gjøres en kredittsjekk av de som søker om kredittkort, på samme måte som ved søknad om lån. De viktigste tingene som vurderes er:
- Inntekt
- Privatøkonomi
- Annen gjeld
- Alder
- Statsborgerskap
1. Inntekt
Du må kunne vise til en fast inntekt, når du skal søke om kredittkort. Det er for at kredittkortutstederen, som for eksempel Bank Norwegian, skal være trygg på at du har jevnlig tilgang på midler til å betale kredittkortregningene som vil komme.
Det er ikke en fast minimumsinntekt som gjelder for alle kredittkort. Banker og finansforetak som utsteder kredittkort har satt sine egne grenser for minimum brutto inntekt, og den ligger som regel mellom 120 000 og 200 000 kroner i året. Det finnes likevel en del kort som har høyere inntektskrav, enkelte så høyt som en million i årsinntekt.
Hvis man er student må man ha en jobb ved siden av studiene for å kunne få kredittkort. Det er fordi studielån og stipend ikke teller som inntekt i denne sammenhengen. Bankene vil som regel kreve at studenten har en lønnsinntekt før de vil godta en kredittkortsøknad.
Enkelte fagforeninger som tar inn studenter, har egne ordninger med kredittkortforetak, som for eksempel Tekna. Derfor lønner det seg da å sjekke hva som er mulig innen ditt konkrete studium.
2. Privatøkonomi
Det gjøres en kredittsjekk av alle som søker om kredittkort. Da innhentes kredittscore fra et kredittratingselskap. Der fremkommer blant annet inntekt, gjeld og betalingshistorikk. Jo høyere kredittscore du har, jo enklere er det å få kredittkort.
Hvis man derimot har rot i privatøkonomien, kan det være vanskelig å få innvilget en søknad om kredittkort. Da må man først ta tak i utfordringene, og rydde opp i dem. Deretter kan man eventuelt søke på nytt.
Det kan for eksempel være åpne inkassosaker eller betalingsanmerkninger. Slike forhold vil automatisk føre til avslag på en søknad om kredittkort. Denne informasjonen kommer automatisk frem når banken gjør en kredittsjekk, selv om gjelden er til andre banker eller institusjoner.
Sørg derfor for å rydde opp i forfalt gjeld, før du søker om kredittkort. Alternativt kan du vurdere om en refinansiering av gjelden din er nødvendig. Det kan i mange tilfeller hjelpe til å få orden på privatøkonomien, og sørge for at kostnaden av den eksisterende gjelden blir lavere.
Tips: Se hva Penger.no sier om kredittkort og krav.
3. Annen gjeld
All gjeld du allerede har, blir vurdert av kredittkortselskapet. Det gjelder også selv om du har plettfri betalingshistorikk.
Det er fordi myndighetene i 2017 innførte en regel som sier at man ikke har anledning til å ha samlet gjeld som overstiger fem ganger egen inntekt.
Den gjelden inkluderer alt, fra boliglån og studielån til billån og forbrukslån. En kredittkortgjeld vil også telle med i denne totale gjelden. All usikret gjeld, som kredittkortgjeld, føres umiddelbart opp i Gjeldsregisteret. Alle banker og øvrige foretak som gir kreditt er forpliktet til å melde inn alle gjeldstransaksjoner dit umiddelbart.
Da er det viktig å huske på at hvis man får innvilget et kredittkort, vil kredittbeløpet man er innvilget bli regnet som gjeld, selv om man ikke har benyttet seg av det. Hvis du får innvilget et kredittkort med 100 000 kr i kreditt, vil det i Gjeldsregisteret bli registrert som 100 000 kr i gjeld, selv om du aldri benytter kortet.
Dette betyr at selv om du har en sterk økonomi med stødig og høy inntekt, vil du ikke kunne få mer kreditt enn det som maksgrensen gir rom for. Hvis du for eksempel tjener 600 000 kr i brutto årsinntekt, kan du ha en gjeld på 3 mill. kr. Hvis du da har boliglån på 2,6 mill. kr. og studielån på 300 000 kr. og billån på 100 000 kr. så er det ikke rom for et kredittkort i tillegg.
4. Alder
For å søke om kredittkort, må du minimum ha nådd myndighetsalder på 18 år. Hos en del kredittkortforetak er det nedre aldersgrense.
Mange banker og finansinstitusjoner har imidlertid høyere minimumsgrense på alder, fra 20 og opptil 23 år.
De aller fleste kredittkortforetak har ikke satt en øvre aldersgrense, eller de har en øvre aldersgrense på 100 år. Imidlertid finnes det enkelte finansforetak som ikke tar imot søknader fra folk over 67 år. Det er likevel ikke vanlig.
Det finnes svært mange kredittkort å velge mellom, og de fleste ser seniorkunder som gode kunder, så det er ikke vanskelig å finne godt kredittkort for folk med høy alder.
5. Statsborgerskap
Det kreves som regel at man har norsk statsborgerskap når man søker om kredittkort i Norge. Man må føre opp sitt norske personnummer når man søker.
I tillegg krever svært mange norske banker at man bor i Norge, og noen krever at man har bodd i landet et visst antall år før man søker om kredittkort. Dette kan være en utfordring dersom man for eksempel er norsk statsborger, men jobber i et annet land.
Hovedregelen er likevel at bankene ser på hvor man er folkeregistrert. Hvis man i utgangspunktet er folkeregistrert i Norge, men kun bor i utlandet en periode på grunn av arbeid, vil det i de fleste tilfeller kunne gå bra. Du kan også lese mer om kravene til å få kredittkort hos Mastercard.
Oppsummert
Når du skal søke om kredittkort, er det viktig å huske på at å bruke et kredittkort i praksis er å få innvilget et kostnadsfritt korttidslån. Derfor stilles det krav til søker, på samme måte som det stilles krav når man søker om et lån. Det er viktig for deg som søker å gi god informasjon om:
- All inntekt
- Eksisterende gjeld
- Alder
- Statsborgerskap
Før du søker om kredittkort er det viktig å rydde opp i eventuelle forfalte gjeldskrav, slik at du ikke har noen inkassosaker eller betalingsanmerkninger.
