Dersom du lurer på om du skal skaffe deg kredittkort eller forbrukslån, har du egentlig begynt vurderingen i feil ende. Dette kan vi illustrere ved å se på de viktigste forskjellene mellom de to produktene. Her kan du blant annet lære om hvordan du får et gratis, men kortsiktig lån.
Helt forskjellige produkter
Det finnes noen likhetstrekk mellom kredittkort og forbrukslån, for eksempel det at du ikke må stille med sikkerhet. Forskjellene er imidlertid langt viktigere. Kredittkort er først og fremst et betalingsmiddel som gir deg bedre forbrukerbeskyttelse, enn når du betaler med bankkort eller kontant.
Bruksområdene for et lån er helt annerledes. Vi låner fortrinnsvis for å foreta investeringer, for eksempel til møbler og hvitevarer, til oppussing, eller for å skaffe egenkapital til et kjøretøy. I noen tilfeller kan forbrukslånet også brukes til å betale ut kredittkortgjeld.
Det kan komme til å koste deg svært mye penger dersom du velger feil.
Kostnadene når du bruker kredittkort
Vi kan dele inn kostnadene forbundet med et kredittkort i tre områder. Dette er renter, gebyrer for normal bruk, og gebyrer for manuelle tjenester. Her er det viktig å huske at du kan unngå alle former for kostnader, alt ettersom hvordan kortet brukes.
Rentene
De nominelle årsrentene på kortene ligger fra omtrent 15%, og opp til omtrent 35%. Så lenge du bruker kortet for å betale for en vare eller en tjeneste, får du rentefri kreditt i et visst antall dager. Rentefritaket beregnes slik:
- Fakturaperioden tilsvarer hver hele måned, for eksempel januar.
- Regningen for januar utsendes i begynnelsen av februar.
- Forfallsdatoen er da normalt den 15. eller den 20. februar.
- Den rentefrie kreditten er fra starten av fakturaperioden (1. januar) og frem til forfallsdatoen.
- Er forfallsdatoen den 15. tilsvarer dette inntil 45 dager med rentefri kreditt.
- Er forfallsdatoen den 20. tilsvarer dette inntil 50 dager med rentefri kreditt.
Rentefritaket gjelder imidlertid ikke for kontanter. Som kontanter regnes alle uttak, overføringer fra kort til konto, betaling av regninger med kortet, samt betaling på Posten og Post-i-Butikk. Bruker du kreditten til dette, må du betale renter fra første dag.
For å slippe renter på varekjøp må hele kredittbeløpet gjøres opp innen forfall. Betaler du bare deler av kreditten, vil det bli beregnet renter for hele beløpet, akkurat slik renter beregnes for kontanter.
Gebyrer for normal bruk av kredittkort
Det kreves ikke gebyr for kjøp av varer og tjenester, og de fleste kort har ingen årsavgift. Velger du å motta regninga som e-faktura, slipper du gebyr for dette også.
Flesteparten av kortene har gebyr for kontantuttak, men du finner også de som ikke har det. Dette gir deg muligheten til å slippe alle gebyrkostnader for normal bruk, så lenge du enten ikke tar ut kontanter, eller tar ut kontanter med et kort som er gebyrfritt på dette området.
Merk deg at prisen på uttaksgebyret kan være høyt i enkelte kort.
- Gebyrfrie uttak – gratis er beste løsning.
- Rimelig uttaksgebyr – cirka 40 kroner.
- Vanlige uttaksgebyr – cirka 40 kroner + 1% av summen.
- Dyrt uttaksgebyr – cirka 40 kroner + 2% til 4% av summen.
Gebyrer for manuelle tjenester
Alle kredittkortselskap tar gebyrer for eventuelle manuelle tjenester. Her varierer gebyrene mellom noen tikroninger, for eksempel for ekstra kontoutskrift tilsendt i posten, til nesten en tusenlapp for overførsler av nødpenger til utlandet.
Gebyrene for disse tjenestene unngår du naturligvis, så lenge du ikke kontakter kredittkortselskapet og ber de utføre noe særskilt.
Kostnader på et forbrukslån
Et forbrukslån kan aldri bli kostnadsfritt slik et kredittkort kan. Lånene har vanligvis nominelle renter fra 5% og oppover til 20%. Hvilke renter du får avhenger av betalingsevnen og kredittscoren din.
Personer med god økonomi og betalingshistorikk får vanligvis de beste rentene.
I tillegg betaler du nesten alltid et etableringsgebyr når du tar opp forbrukslån, samt månedlige terminomkostninger.
Prisen på disse varierer, men de ligger ofte på henholdsvis 900 kroner for etableringsgebyret, og 40 kroner for termingebyret.
Her er kredittkort best
Vi mener at du primært ikke bør tenke på kredittkortet som en lånemulighet. Kortet er et meget bra betalingsmiddel, der kreditten først og fremst betyr at din risiko for tap reduseres.
Likevel er det ikke til å se bort i fra at du faktisk låner pengene, og at lånet kan bli gratis.
Slik bør du bruke kortet:
- Betal med kredittkort når du er på reise i utlandet.
- Kjøp reisebilletter med kortet, spesielt om dette gir deg gratis reiseforsikring.
- Kjøp varer og tjenester med kortet når du får unike rabatter og cashback.
- Betal for dyre varer med kortet, og vil ha ekstra sikkerhet.
- Bruk kortet når du handler på nett.
- Betal alltid hele kreditten innen forfall, så slipper du alle kostnader.
Slik bør du ikke bruke kortet:
- Ikke bruk kortet hyppig til å skaffe deg kontanter.
- Ikke bruk mer kreditt enn du klarer å gjøre opp raskt (helst innen forfall).
- Unngå å ha høy rentebærende kreditt over lang tid.
Derfor bør du unngå høy kredittgjeld
Om du pådrar deg høy kredittkortgjeld vil dette nesten alltid bli betydelig dyrere enn kostnadene på et forbrukslån. De gjennomsnittlige rentene for et lån på omtrent 100 000 kroner ligger normalt rundt 12%.
De fleste kredittkort har tilsvarende renter på omtrent 20% og oppover, selv om det finnes unntak. Nominelle renter på 14,89% er det laveste vi finner blant alle kortene vi anbefaler. Du kan enkelt sjekke hvilke kort som har både lav og høy rente her.
Å skylde kredittselskapet 100 000 kroner i ett år kan dermed koste mer enn dobbelt så mye som et forbrukslån. Selv det billigste kortet vil kunne ligge noen prosentpoeng over gjennomsnittsrentene på lånet, og mye høyere enn det billigste lånet.
Lån når rentene må løpe lenge
Når kostnadene er høye, og du vet at du må bruke mange måneder eller år på tilbakebetalingen, bør du alltid velge lån fremfor kreditt. Det er ikke spesielt smart å for eksempel kjøpe bruktbil til 100 000 kroner med et kredittkort.
Det eneste unntaket er dersom du er bombesikker på at du kan betale tilbake hele summen i nær fremtid. I så fall er kortet best, så lenge rentekostnadene blir lavere enn etableringsgebyret på lånet.
