Kredittsjekk: Alt du trenger å vite

Det blir garantert utført en kredittsjekk når du søker om kredittkort. Du kan også selv foreta sjekken om du vil, noe som faktisk kan være smart. Her får du vite hvordan og hvorfor kredittvurderingen foretas, og hvilke konsekvenser dette har for deg.

Derfor blir du kredittsjekket

I Norge er alle kredittytere lovpålagt å kredittsjekke deg dersom du søker om lån eller kredittkort. Formålet er å redusere risikoen for at du selv får økonomiske problemer, og samtidig redusere bankenes risiko for tap på grunn av svindel.

Det er også vanlig at du blir kredittsjekket når du vil skaffe deg en vare eller tjeneste som inneholder et kredittelement. Strømleveranse, tegne mobilabonnement, eller kjøpe noe på avbetaling er gode eksempler.

Opplysninger fra offentlige registre

Det meste av opplysningene som brukes i en kredittsjekk er offentlig tilgjengelig. Eksempler på dette er:

• Folkeregisteret (adressen din, hvor ofte du flytter).
• Skatteetaten (skatteligningene dine).
• Enhetsregisteret (løsøre som er pantesikret, for eksempel bil).
• Eiendomsregisteret (eiendom som er pantesikret).
• Statens lånekasse for utdanning (studielån).
• Rettsvesenet (saker hos Namsmannen og Forliksrådet).
• Gjeldsregisteret (registrering av all usikret gjeld).

Tips: Se også artikkelen vår om kredittkort uten kredittsjekk.

Opplysningene samles

Banker og kredittselskaper samler ikke inn dette selv, men kjøper tjenesten fra kredittbyråer.

I Norge er det fortrinnsvis Experian og Bisnode som analyserer oss vanlige forbrukere.

Det finnes i tillegg et relativt høyt antall byråer som fokuserer på næringsdrivende selskaper, inklusive enkeltpersonforetak.

All tilgjengelig informasjon brukes i modeller som forsøker å si noe om risikoen et selskap tar om de gir deg lån, kredittkort, eller andre kredittbaserte tjenester. ”Hva er sjansene for mislighold?” er spørsmålet.

Utregning av kredittscore

Det viktigste produktet som kredittyterne kjøper fra informasjonsselskapene er en såkalt kredittscore.

Denne regnes ut for alle norske personer som er økonomisk aktive. Det vil si de som betaler regninger, og har lån eller kreditter.

De vanligste faktorene som er med i utregningen er:

• Alder (lav alder teller negativt).
• Ligning (lav inntekt og høy gjeld teller negativt).
• Skatteklasse (å være ugift kan telle negativt).
• Endringer i inntekt (ustabil inntekt teller negativt).
• Endringer i formue (å ha nettoformue teller positivt).
• Adressedata (å flytte ofte teller negativt).
• Næringsinteresser (å drive enkeltpersonforetak kan telle negativt, samt å ha eierinteresser og verv i selskap som har dårlig kredittverdighet).
• Betalingsanmerkninger (fører nesten alltid til avslag på lån eller kredittkort).

I tillegg vil kommunen du bor i, og på hvilket postnummer i kommunen, kunne innvirke, men sjelden betydelig.

Noen steder i landet har rett og slett større tetthet av personer som misligholder lån og kreditter enn andre.

Kredittsjekk når du har betalingsanmerkning

I en kredittsjekk vil personer med betalingsanmerkninger i tillegg bli vurdert i forhold til disse faktorene:

• Antall anmerkninger.
• Hva anmerkningene skyldes.
• Hvor lenge anmerkningene står uoppgjort.
• Hvor store beløp det er snakk om.

Denne tilleggsvurderingen har liten betydning når du søker om et kredittkort eller et lån. Har du en betalingsanmerkning, får du nemlig nesten alltid avslag på søknaden.

Tilleggsvurderingen er mer aktuell om du for eksempel skal tegne en strømavtale, eller et mobilabonnement.

Betydningen av kredittscore

Vi kan bruke Experian sitt system for kredittscore for å illustrere bankenes og kredittselskapenes vurdering. Systemet heter Consumer Delphi 2, og har egne modeller for blant annet kredittkort og ulike typer lån.

Bortimot alle økonomisk aktive personer i landet er med i databasen. Hver enkelt får en score fra null til 100. Jo høyere tallet er, desto mer kredittverdig er du.

Søker du om et lån eller kredittkort vil omtrent dette blir resultatet:

• Score under 10 – Alltid avslag
• Score mellom 10 og 20 – Søknaden vurderes nærmere, men som oftest gis det avslag.
• Score mellom 20 og 50 – Søkeren får som oftest ja.
• Score fra 50 og oppover – Du vil nesten alltid få ja.

En person med kredittscore på for eksempel 15 kan sikkert få seg et mobilabonnement, mens kredittkort og lån er nærmest utelukket. Gjennomsnittsscoren i den norske befolkningen ligger på mellom 50 og 60. Dette nivået vurderes som middels til lav risiko for mislighold.

Lovmessige krav og retningslinjer

I tillegg til sine egne vurderinger, må bankene og kredittselskapene forholde seg til norsk lovverk, og retningslinjer fra Finanstilsynet. For kredittkort og usikrede lån (forbrukslån) må det følgende tas hensyn til, før søkeren får tildelt lånet eller kortet.

• Søkeren skal tåle en renteøkning på inntil 5% (gjelder samlet gjeld).
• Søkeren kan ikke ha en samlet gjeld som utgjør mer enn 5 ganger årsinntektene.
• Søkeren skal ha midler nok til livsopphold, etter at alle renter og avdrag er betalte.
• Kreditter og usikrede lån skal normalt ikke ha lengre nedbetalingstid enn 5 år (unntak for lån til refinansiering).

For kredittkort er det en egen bestemmelse som sier at dersom kortet har en kredittramme på under 25 000 kroner, kan kredittselskapet gjøre visse unntak. Det forutsettes da at søkeren ikke eier andre kort med kreditt.

Ingen hemmelig kredittsjekk

Du blir ikke kredittsjekket uten at du selv har søkt om et lån, et kredittkort, eller et kredittbasert produkt. Når sjekken foretas vil du få tilsendt et gjenpartsbrev. Der fremkommer det hvem som sjekket deg, hvilke opplysninger som er brukt i vurderingen, og hvor opplysningene kommer fra.

Det er heller ikke slik at den nysgjerrige naboen din kan kredittsjekke deg. For å få lov til å samle inn personlig informasjon i dette omfanget, må man ha konsesjon fra Datatilsynet. Selskapet som ber om at sjekken foretas må også ha en saklig grunn (søknader om kreditt eller lån er saklig grunn).

Du kan reservere deg mot kredittsjekk

Du kan forhindre at banker og andre kredittytere foretar en kredittsjekk av deg om du vil. I så tilfelle må du melde fra selv til kredittinformasjonsselskapene om at du skal sperres for dette. Du vil da naturligvis ikke kunne få innvilget lån eller kredittkort, og neppe kunne skaffe deg et mobilabonnement.

Grunnen til at folk ber om å bli sperret er først og fremst for å forhindre at andre tar opp lån eller kreditt i deres navn. Husk dette dersom du er uheldig og blir utsatt for ID-tyveri.

Når søknaden om kredittkort avslås

Dersom du har fått avslag på en søknad om kredittkort, finnes svaret i ett eller flere av avsnittene du leste ovenfor. Du kan også lese denne artikkelen om du vil vite mer om hvordan kortene innvilges.

Å ha en betalingsanmerkning er det som er mest avgjørende. Dernest fokuserer vurderingen til kredittselskapet på hvilken betalingsevne du har.

I alle tilfeller kan det være lurt å be om å få en begrunnelse for avslaget.

Her er noen typiske løsninger:

• Skyldes avslaget en betalingsanmerkning, må du kvitte deg med denne først. Deretter kan du sende inn søknadene på nytt.
• Skyldes avslaget lav betalingsevne, kan du søke om å få et kort med lav kredittramme. I mange tilfeller vil kredittkortselskapet selv foreslå dette.
• Avslaget kan også skyldes at du ikke oppfyller kredittkortselskapets minstekrav til alder og inntekt. I så tilfelle vil du kanskje kunne få kort fra noen av konkurrentene.

Sjekk din egen kredittscore

Du kan kredittsjekke deg selv hos både Experian og Bisnode. Det er gratis å få vite hvilken informasjon de har registrert på ditt navn. Skal du i tillegg ha oppgitt din egen kredittscore, må du betale en avgift på omtrent 50 kroner.

Å sjekke seg selv er ingen dum idé dersom du ønsker å forbedre kredittverdigheten din. Da ser du selv hvor minusene og plussene kommer fra.

Å forbedre scoren nok til å få et kredittkort er ikke vanskelig. På sikt vil det også bli enklere å få det boliglånet du kanskje kommer til å trenge, eller andre typer finansiering som blir viktig for deg.