Nordmenn har mer forbruksgjeld enn før, og i gjeldsregisteret registreres alle opplysninger om nordmenns usikrede gjeld. Men hvordan påvirker det deg? Her får du alt du trenger å vite om gjeldsregisteret.
Hvorfor ble gjeldsregisteret opprettet?
Kredittkort og forbrukslån blir mer og mer tilgjengelig for oss. Vi har flere kredittkort enn før; mange har faktisk mer enn ett kredittkort, og vi lokkes med «lån på dagen» og «kredittkort på minuttet». Lån kan enkelt fås ved noen tasteklikk over nettet.
Denne tilgjengeligheten gjør at flere enn før tar opp usikrede lån, og det fører også til at flere sliter med å betjene gjelden sin. Hele 600 000 nordmenn har vansker med å betale kredittkortgjelden i tide, skriver Finanstilsynet, som videre påpeker at kredittkortgjelden har økt med nesten tre milliarder kroner det siste året.
Ifølge gjeldsregisteret hadde nordmenn ved årsskiftet 2023/2024 over 156 milliarder i forbruksgjeld, og tallet økte med nesten ti milliarder fra året før, skriver Norsk gjeldsinformasjon.
På grunn av at flere tar opp usikrede lån og ikke greier å betale for seg, ble gjeldsregisteret opprettet i 2019. Etter en lovendring i 2017, der det ble innført en regel om at private aktører kan stå som ansvarlig for slike registre, fikk Evry, Finans Norge og Experian konsesjon til å drive gjeldsregister med offentlig tilsyn.
I gjeldsregisteret blir begrepet «nedbetalingslån» brukt om både usikrede og sikrede lån. I dag vil det alltid tas en kredittvurdering før man får innvilget søknaden om nye lån, både usikrede og sikrede, og kredittkort. Slik var det ikke før. Banken kunne ikke skaffe seg den samme informasjonen om hvor mye gjeld kunden hadde, og det å innvilge nye søknader, innebar derfor en mye større risiko for banken.
Nå er alle slike opplysninger samlet på ett sted, og selv om Datatilsynet har ytret sin skepsis, råder en enighet om at behovet for slike gjeldsregistre er til stede. Gjennom gjeldsregistrenes virke kan det i større grad unngås av kundene tar opp mer gjeld enn de kan betjene.
Dette gjør Gjeldsregisteret
#1. Henter inn og lagrer opplysninger om gjeld
Her lagres det data om gjeldssituasjonen til hver og en av oss som har forbrukslån, kredittkortgjeld og andre usikrede lån. Opplysningene i gjeldsregisteret er hentet fra banker og långivere.
Et lån uten sikkerhet innebærer at kunden ikke har stilt med pant i bolig, bil eller annen eiendel. Derfor innebærer det større risiko for bankene å låne ut penger via forbrukslån og kredittkort, enn via lån med sikkerhet, som boliglån og billån. Har du satt pant i boligen din, har banken en større trygghet i at de kan få pengene sine tilbake ved, i verste fall, å tvangsselge boligen om du ikke betjener lånet.
På grunn av denne økte risikoen som banken tar, setter de opp renten. Forbrukslån og kredittkortgjeld har høy effektiv rente. Rentesatsen ligger ofte mellom 10-35 prosent.
#2. Deler opplysninger om gjeld med andre instanser
Samtidig som det fungerer som et register, har også gjeldsregisteret løyve til å dele informasjonen de har hentet inn, med andre banker og långivere. Det er ikke slik at bankene er pliktige til å hente inn informasjonen når du søker om lån, men mange gjør det når det skal tas en kredittvurdering.
Her kan de finne opplysninger om kredittgrense og rentekostnader på kredittkort, og rentekostnader, nedbetalingstid og lånebeløp på forbrukslån.
Denne informasjonsdelingen vil være nyttig for banken når du søker om et nytt lån eller kredittkort. Gjeldsoversikten vil hindre dem i å innvilge deg mer kredittgjeld om du allerede har for mye, og dette vil igjen gagne deg, som slipper å ta opp mer gjeld enn du kan betjene. Ifølge utlånsforskriften kan man ikke ha mer gjeld enn fem ganger årsinntekten.
Også Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå har den samme tilgangen.
Hvordan kan du benytte deg av gjeldsregisteret?
Det høres kanskje skremmende ut at gjeldsregisteret sitter på opplysninger om deg og din økonomi. Men dette er noe de gjør bare hvis du har forbruksgjeld i form av lån eller kredittkort, og vi skal se at du kan benytte deg av tjenesten som privatperson på flere måter.
Du kan finne gjeldsregisteret hos Gjeldsregisteret, Norsk Gjeldsinformasjon og Experian, og alle tjenestene er gratis å bruke. Disse sitter på de samme opplysningene, og du logger inn med BankID for å få tilgang.
#1. Du kan få bedre oversikt over gjelden
Har du mange smålån og kredittkort, og mangler kontroll over økonomien din? Siden du i gjeldsregisteret kan finne opplysninger om hvem du skylder penger og hvor mye gjeld du har, kan du lettere å holde oversikt over økonomien din.
#2. Du kan forbedre kredittscoren
Å ha en slik oversikt kan være gunstig om du skal søke om nye lån, kredittkort eller avtaler hvor det vil foretas en kredittvurdering. Gjennom kredittvurderingen får du en kredittscore. Når du har skaffet deg oversikt over gjelden din, kan du enklere sette inn tiltak for å forbedre kredittscoren. En god kredittscore kan gi deg bedre vilkår på lånet.
#3. Du kan redusere den samlede gjelden
Merk deg at også ubrukt kreditt på kredittkort vil regnes med i den samlede gjelden din og kan påvirke sjansen til å få nye lån. Derfor er det svært viktig at du sletter kredittkort som ligger og slenger. Hvis du sletter kredittkort med 50 000 i kredittramme til sammen, har du redusert gjelden med 50 000, selv om dette «bare» er ubrukt kreditt.
Når du har betalt ned gjeld, enten via sletting av kredittkort, refinansiering eller vanlig nedbetaling av lån, vil gjeldsregisteret slette denne gjelden fra sin oversikt.
Oppsummering
- Gjeldsregisteret ble opprettet i 2019, som et tiltak for å bremse utviklingen i samfunnet. Flere og flere sitter på kostbar forbruksgjeld. Statistikk viser at 600 000 nordmenn har vansker med å betjene de usikrede lånene sine.
- Det er i dag tre aktører med konsesjon til å drive gjeldsregister, og disse er Gjeldsregisteret AS, Norsk Gjeldsinformasjon og Evry. Disse tre sitter på de samme opplysningene, og du kan logge inn med BankID og bruke tjenesten gratis.
- Når du søker om et kredittkort eller et lån i dag, vil banken foreta en kredittvurdering. Mange av långiverne vil da innhente informasjon fra gjeldsregisteret, for å få en oversikt over hvor mye gjeld du har fra før. Ifølge utlånsforskriften kan ikke samlet gjeld overstige fem ganger årsinntekten.
- Du som privatperson kan benytte deg av gjeldsregisteret på flere måter. For det første kan det gi deg mer oversikt over gjelda di; hvem du skylder penger og hvor mye. Denne informasjonen kan gjøre det lettere for deg å betale ned gjeld, slette ubrukte kredittkort og slik forbedre kredittscoren din.
