I 2019 ble det opprettet et gjeldsregister som gir oversikt over gjeld fra kredittkort og forbrukslån. Dermed får banker og kredittselskap et redskap som gjør de bedre i stand til å vurdere søknader om lån og kreditter. Denne typen gjeld kunne nemlig forbli ukjent tidligere. Dermed var det mulig for folk å ta opp mer gjeld enn det som tillates av Finanslovgivningen.
Gjeldsregisteret får imidlertid et par konsekvenser for deg som enten har eller planlegger å søke om kredittkort. Det kan du sette deg inn i her.
Derfor ble gjeldsregisteret opprettet
Hensikten med Gjeldsregisteret er blant annet å redusere antallet i befolkningen som får betalingsproblemer. Registeret gjør det mulig for bankene å se hva du har i usikret gjeld (forbrukslån, kredittkort og kjøpekreditter). Denne typen gjeld hadde de tidligere oversikt over kun via skattemeldingen. Ligningstallene viser imidlertid ikke hva du eventuelt har tatt opp i usikret gjeld etter at skattemeldingen ble utarbeidet, og viser heller ikke eventuelle endringer som har skjedd i ettertid.
Problemstillingen er nå løst i og med at all usikret gjeld registreres sentralt. Så snart du søker om et lån eller nytt kredittkort vil banken eller kredittselskapet ha full oversikt over hva du faktisk skylder.
Mindre gjeld fra kredittkort enn det kunne vært
Kredittkorteiere ser ut til å være ganske edruelige i bruken av kortene sine. Når dette skrives er den samlede gjelden og kredittrammene for norske kredittkort slik:
- Samlet kredittramme på kredittkort i Norge – cirka 236 milliarder kroner.
- Benyttet kredittramme – cirka 67 milliarder kroner.
- Ubenyttet kreditt – cirka 169 milliarder kroner.
Prosentvis skylder vi ikke så mye penger til kredittselskapene, og vi skylder definitivt mindre enn vi kunne ha gjort. Den ubenyttede kreditten som både du og den øvrige befolkningen har er i så måte et godt tegn. Jo mindre gjeld vi har, desto lavere er gjeldskostnadene.
Kredittramme regnes som gjeld
En av utfordringene med det å eie kredittkort kommer til syne når du søker om andre lån. Kredittkortet kan nemlig innvirke på lånemulighetene dine. Dette fordi summen du har i tilgjengelig kreditt regnes som gjeld når lånesøknader vurderes, selv om du ikke har brukt opp kreditten. Dette kan bli et problem spesielt for de som skal søke om boliglån, og der de er avhengige av å få låne så mye som mulig.
Eksempel:
- Du tjener 400 000 kroner brutto i året.
- I henhold til utlånsforskriften kan du kun låne inntil 5 ganger det du har i årsinntekt.
- Det vil i dette tilfellet si at du kan maksimalt ha til sammen 2 millioner kroner i gjeld.
- Du ønsker å kjøpe bolig og trenger å låne 1,8 millioner kroner.
For å få låne 1,8 millioner kan du altså kun ha 200 000 kroner i gjeld fra før. «Ikke noe problem» tenker du, for du skylder kun 200 000 kroner på et billån og et forbrukslån. De to kredittkortene dine, hver med en kredittramme på 100 000 kroner, har du ikke gjeld på.
Feil. De 200 000 kronene du har i samlet kredittramme må tas med i beregningen. Dermed vil banken du søker om boliglån hos ha som utgangspunkt at din eksisterende gjeld er 400 000 kroner, selv om den reelt sett er på kun halvparten. I dette eksempelet kan dermed boliglånet ikke bli på mer enn 1,6 millioner. I noen tilfeller vil dermed det å eie kredittkort være til hinder for å få kjøpt den ønskede boligen..
Video som forklarer gjeldsregisteret
Løsningen på problemet
Løsningen på slike problemstillinger er å redusere kredittrammen. Det kan du gjøre på flere vis.
- Har du flere kredittkort? Vurder å redusere antallet slik at du kun har ett igjen.
- Har du høy kredittramme? Reduser kredittrammen i nettbanken, eller be kredittselskapet om hjelp til dette.
Du trenger ikke kvitte deg med alle kredittkort, og kan fint sitte igjen med ett av dem, uten at det får innvirkning på lånemulighetene dine. Retningslinjene fra Finanstilsynet sier nemlig at dersom du kun har ett enkelt kredittkort, og kredittrammen er maksimalt 25 000 kroner, skal dette ikke regnes som gjeld når du søker om lån.
Hva om du vil øke rammen etterpå?
Å redusere kredittrammen på dette viset er ikke en kortvarig løsning dersom du etter å ha tatt opp lånet har gjeld på 5 ganger årsinntekten din. Du vil da sannsynligvis ikke få innvilget en ny og høyere kredittramme like etterpå.
Årsaken er at når du søker om økt kredittramme må kredittselskapet foreta en ny kredittvurdering. Da vil det avdekkes at gjelden din er på grensen til det tillatte, og kredittrammen vil naturligvis bli deretter.
Du vil imidlertid kunne få økt ramme senere, for eksempel ettersom gjelden din blir gradvis nedbetalt, eller dersom du øker inntektene dine.
Sjekk selv i gjeldsregisteret
Har du redusert kredittrammen eller kvittet deg med kortet i forbindelse med at ønsker å søke om lån? Før du sender inn søknaden bør du sjekke at endringene faktisk er registrerte. Oppdager du feil må du be det aktuelle finansselskapet som gjelden er registrert hos om å rette forholdet.
Du sjekker opplysningene i Gjeldsregisteret ved å logge deg inn via et av disse to selskapene. Husk at du må ha BankID for å logge inn:
Opplysningene om hva du har i usikret gjeld fra forbrukslån, kjøpekreditter og kredittkort (herunder kredittramme) er de samme uansett hvilket av selskapene du logger deg inn via.
Disse opplysningene finner du i registeret
Dersom du har kredittkort er det disse opplysningene som blir oppført i Gjeldsregisteret:
- Størrelsen på kredittrammen (kredittgrense).
- Rentebærende saldo på tidspunktet du sjekker.
- Ikke-rentebærende saldo.
- Nominell rente på kredittkortet.
- Terminomkostninger (månedsgebyr/fakturagebyr).
- Kapitaliseringsfrekvens (hvor ofte rentebærende gjeld kapitaliseres, for eksempel månedlig).
- Medlåntaker (dette er uvanlig for kredittkort).
- Navn på selskapet som yter kreditten, for eksempel Bank Norwegian dersom du har kredittkort derfra.
Opplysningene som registreres om eventuelle forbrukslån er omtrent de samme, men for eksempel med lånesum i stedet for kredittramme dersom det er snakk om et lån.
Du blir ikke sjekket av hvem som helst
Du trenger ikke bekymre deg for at andre uvedkommende får innsyn i hva du har av usikret gjeld, for eksempel arbeidsgivere eller nysgjerrige naboer. Privatpersoner får kun ut opplysninger som er registrert på deres eget navn, og må da logge seg inn med personlig BankID.
Instansene som har tillatelse til å sjekke den usikrede gjelden din er:
- Finansforetak (banker og kredittselskap), Husbanken, Statens Pensjonskasse.
- Kommuner.
- Kredittopplysningsbyråer.
- Finanstilsynet, Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå.
For at disse skal kunne innhente opplysningene må det foreligge en grunn som er hjemlet i lovverket, for eksempel det at du søker om lån eller kredittkort. Kommuner kan innhente opplysningene i forbindelse med søknader om startlån, mens kredittopplysningsbyråene kan bruke opplysningene når de for eksempel beregner din kredittscore. Utover dette er det kun statistiske og analytiske grunner til at offentlige instanser kan innhente opplysningene, og det må da foreligge en særskilt hjemmel.
Oppsummering
- Gjeldsregisteret ble opprettet i 2019 og inneholder informasjon om alle usikrede lån og kreditter, det vi si gjeld som ikke er sikret med pant. Registeret er ment gi banker og kredittselskap bedre forutsetninger for å kredittvurdere de som søker om lån, kredittkort eller kjøpskreditter. Blant annet vil banken eller kredittselskapet nå se hele gjelden til søkeren, og ikke bare gjelden som er tinglyst.
- En av utfordringene for de som eier kredittkort er at kredittrammen registreres i Gjeldsregisteret. Rammen skal også regnes som gjeld når en bank for eksempel vurderer en lånesøknad fra eieren av kortet, selv om personen ikke har brukt noe av kreditten. Dette kan dermed få innvirkning på hvor stort lån vedkommende kan få innvilget.
- For personer som søker om blant annet boliglån kan det bli nødvendig å enten kvitte seg med kredittkort, eller få redusert kredittrammen. Dersom du eier kun ett kredittkort, og kredittrammen er maksimalt 25 000 kroner, skal dette ikke regnes som gjeld når du kredittvurderes.
