Et kredittkort er i utgangspunktet et meget anvendelig og sikkert betalingsmiddel. Likevel finnes det noen åpenbare feller som du helst bør unngå. Les om hva du må tenke på når du skal velge nytt kort, og om hvordan kostnadene kan bli null.
#1. Kredittkortet ditt har årsavgift
Årsavgift gir som regel en helt unødvendig fordyrelse. Velg kredittkort uten årsavgift, såfremt kortet ikke gir unike fordeler som du absolutt vil eller må ha.
#2. Du velger et kredittkort med høye renter
De nominelle rentene på kortene kan være fra omtrent 15% og opp til omtrent 30%.
Selv om du har tenkt å unngå rentekostnader, bør du velge et kort med lavest mulig renter. Det vil sannsynligvis komme situasjoner der du pådrar deg rentebærende kreditt. Da er det om å gjøre at kreditten koster minst mulig.
#3. Kortet har høye gebyrer
Du slipper gebyr når du betaler for en vare eller tjeneste med kredittkortet, også dersom kjøpet skjer i utlandet (unntatt valutapåslaget). De vanligste gebyrene du må forholde deg til er disse:
- Gebyr for kontantuttak.
- Valutapåslag for bruk i utlandet – normalt 1,75%.
- Fakturagebyr.
Alle andre eventuelle gebyrer vil være knyttet til noe som du unngår med normal bruk. Dette kan for eksempel være gebyr for utstedelse av nytt kort, purregebyr ved for sen betaling, eller gebyr for betalingsutsettelse.
- Velg helst et kort som har null gebyr for uttak, eller så lavt som mulig.
- Unngå spesielt kort som krever en prosentandel av summen du tar ut (ligger ofte på 40 kroner + 1% til 4% av summen).
- Unngå kort som har et unormalt høyt valutapåslag (1,75% er standard), dersom du vet du kommer til å bruke kortet mye i utlandet.
- Velg også kort som har null i fakturagebyr når du velger å motta e-faktura.
#4. Du velger et kort uten fordelsprogrammer
Det kanskje viktigste elementet i et godt fordelsprogram, er faste rabatter som ikke har begrensninger. Hvilke rabatter du kan få varierer veldig i forhold til hvilket kortselskap du velger. Se etter rabatter som passer i forhold til dine interesser, og i forhold til forbruket ditt.
Kjører du mye bil, vil drivstoffrabatt være aktuelt. Reiser du ofte, bør du se etter rabatter på reiser og reiserelaterte produkter. Vurder også kort som gir cashback på ”alt”, der totalsummen du sparer kan bli betydelig i løpet av et helt år.
#5. Du velger et kredittkort uten cashback
Kredittkort med cashback betyr at kredittkortselskapet gir deg en liten prosentandel av deres egen provisjon, som de mottar fra salgsstedene de er tilknyttet. Cashback har alltid begrensninger, for eksempel maksimum 200 kroner per måned eller 2 000 kroner per år.
Summene blir med andre ord ikke all verden, men sammen med andre rabatter kan cashback utgøre en forskjell. Vurder å finne et kredittkort som gir penger tilbake dersom du er blant de som vil utnytte rabattene maksimalt.
#6. Kredittkortet har ingen forsikringer
Mange kredittkort gir deg gratis forsikringer, så fremt den tilknyttede tjenesten er helt eller delvis betalt med kortet. Reise- og avbestillingsforsikring er den vanligste, mens egenandelforsikring for leiebil, og tankefeilforsikring for bil er de nest vanligste.
Noen kort gir i tillegg gratis kjøpsforsikring, forsikring mot ID-tyveri, eller andre varianter. Du finner også kort som gir rett til unike rabatter på diverse forsikringsavtaler.
Velg kredittkort i forhold til behovet for disse forsikringene. Reiseforsikring er noe du uansett bør ha når du skal ut på tur.
#7. Du går glipp av rentefritaket
Den rentefrie perioden gjelder dersom du betaler med kortet for en vare eller tjeneste. Ordningen gir deg i praksis et rentefritt lån. Du mister imidlertid rentefritaket dersom du bare betaler deler av den brukte kreditten innen forfall.
Det betyr at om kreditten er på 5 000 kroner, og du betaler 4 999 kroner innen forfall, blir det beregnet renter av hele beløpet, fra den dagen kjøpet ble foretatt. Den siste kronen vil deretter koste renter frem til at også den er betalt.
#8. Du bruker kredittkortet i minibanken
Selv om det kan bli nødvendig å bruke kredittkort til kontantuttak, er dette noe du bør unngå så langt det lar seg gjøre (bruk helst debetkort til uttak). Rentefritaket gjelder ikke for uttak av kontanter, med unntak av hos noen svært få kortselskap.
Rentekostnadene per dag trenger ikke bli så veldig høye, og de fleste kort lar deg ikke ta ut svimlende summer. Gjør du opp innen forfall, slipper du relativt rimelig unna, med mindre kortet har et høyt gebyr for kontantuttak i tillegg.
Hovedproblemet er at mange pådrar seg høy kreditt som de ikke klarer betale tilbake raskt. Kredittgjeld som forrenter seg over lang tid blir nesten uten unntak en dyr affære.
Husk også at følgende gjelder som kontantbruk:
- Uttak i minibank eller skranke.
- Betaling på Posten.
- Betaling på Post-i-Butikk.
- Overførsel av penger fra kredittkortet til egen konto.
- Betaling av regninger med kortet.
#9. Du velger feil valuta i utlandet
Husk at om du bruker kortet i utlandet, bør du alltid velge å betale i lokal valuta. Grunnen er at du da får den valutakursen som kredittselskapet eller banken din får på tidspunktet transaksjonen ble foretatt.
Velger du å betale i norsk valuta, er det salgsstedets eller salgsstedets bankforbindelse sin vekslingskurs som legges til grunn. Denne kursen kan ofte bli betydelig dyrere.
#10. Du bruker og oppbevarer kortet uforsvarlig
Et kredittkort gir gjennomgående bedre forbrukersikkerhet enn et debetkort (vanlig bankkort som er tilknyttet kontoen din). Den ekstra tryggheten forutsetter imidlertid at du både bruker og oppbevarer kortet forsvarlig.
Blir du svindlet vil du sannsynligvis aldri tape penger selv, så lenge du ikke begår grove feil. Sett deg derfor godt inn i kredittselskapenes vilkår og krav til deg som bruker av kortet, og følg retningslinjene.
#11. Du eier flere kredittkort
Det er et par gode grunner til at du bør være forsiktig med å eie mer enn ett kredittkort. Den mest åpenbare er at dersom du er lite økonomisk disiplinert, risikerer du å pådra deg høy og dyr gjeld.
Veien til gjeldsproblemer, og kanskje en nedverdigende deltakelse i TV-program som ”Luksusfellen”, går ofte via eierskap til flere kreditter.
I tillegg regnes kredittrammen din som gjeld når du blir kredittvurdert i andre sammenhenger. Dersom du for eksempel søker om å få et boliglån, vil lånestørrelsen du kan få reduseres med tilsvarende sum som din samlede kredittramme.
